Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

ADHD/PTSD arbeidslivet?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

ADHD/PTSD arbeidslivet?

okt 14 2020 - 04:49
Hei!

Håper virkelig det er en mulighet for å få et innblikk fra andre som kanskje har vært gjennom prosessen som går gjennom kropp og hode nå.

Jeg er 21 år gammel og er under utredning for PTSD og skal senere utredes for ADHD, psykologen jeg har idag kan ikke gi meg diagnosen ADHD så jeg blir henvist videre etterhvert, men mener at jeg har en kombi-diagnose av dem begge. Perfekt kombo altså, ADHD som forsterker PTSD og PTSD som forsterker ADHD :) må si jeg føler meg heldig, hahah. Jeg er ellers glad og smilende, sosial og er godt likt, så egentlig ligger ikke problemet der.

Problemet mitt er nære relasjoner og fungere i arbeidslivet, noe jeg ikke gjør.

Har også diagnosen Forsinket Søvnfasesyndrom og har nok hatt dette hele livet, et sterkt og godt sovehjerte har jeg alltid hatt. Vi bruker og si at jeg sover ikke, jeg er død og våkner til livet, hehe.. dette har resultert i MYE forsovelse, jeg har også vært innenfor barnevernet fra jeg var liten og har hatt en forelder som ikke har vært veldig behjelpelig med å få meg opp om morgenen da vi begge sover som en stein. Du har A-mennesket og B-mennesket, men jeg kategoriserer meg som et D-menneske( utenfor skalaen i dagens samfunn).

Med mitt vandrende forvirrede hode som aldri for nok søvn, som aldri får sove, som aldri får pause fra alle slags mulige rare tanker hele døgnet rundt, med følelser som flyger rundt som jetfly, så går dette veldig ut over mine nærmeste, min kjære pappa som jeg allerede har hatt en trøblete barndom med og min kjære elskede som lever med ettervirkningene av omsorgssvikt og min emosjonelle berg og dal bane i hodet. Åh, så glad jeg er for at han holder ut med meg, for jeg kan love dere at jeg blir sliten av meg selv og!

Sjefen min har gitt meg utallige sjanser, for han ser jeg mestrer jobben, han har også viten om at jeg har mine problemer både psykisk og fysisk og har veldig lyst til å hjelpe meg opp på beina! Men etter atter en kanskje 20-30’ gang jeg har forsovet meg, så har han en bedrift som må drives og han føler han har prøvd alt han kan - noe jeg er enig i, er bare jeg som er ubrukelig med å sove og våkne. Han har virkelig prøvd alt, og gjett om han skulle vunnet pris for verdens beste sjef! Så han ser seg nødt til å la meg gå, men hva faen gjør jeg nå.

Et helsevesen som ikke er tilstrekkelig, NAV som ikke kan hjelpe pga helsevesenet som ikke kan gi en god nok forklaring på hva problemet mitt er eller har midler til å finne en måte å fikse meg på. Et system som ikke tillater mennesker som meg i å oppnå mestring eller hjelpe på vei dit. Jeg kan ikke leve på sosialhjelp, jeg har husleie, bil, dyr, legeregninger og utredningen - alt dette er dyrt og jeg er ikke villig til å gi slipp på livet jeg har bygd opp så godt jeg har klart for et system som ikke er villig til å gi nok tilstrekkelig hjelp. Så hva faen skal jeg gjøre?

Jeg kjenner ingen som har en kombi diagnose av ADHD/PTSD og disse søvnproblemene som jeg har, jeg kjenner ingen som har vært i denne situasjonen og kan guide meg frem til en måte til å ordne opp. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler meg ubrukelig i arbeidslivet som aldri skal klare å få løfta beina opp av senga i tide for å komme seg på jobb, uansett om klokka er 07.00 ,15.00 eller 21.00 så er det faktisk mulig å forsove seg gang på gang på gang og jeg er så dritt lei av å ikke fungere.

For å ikke virke så veldig dyster nå, haha, jeg vet jo at jeg ikke er helt ubrukelig, jeg vet at jeg mestrer arbeidsoppgaver av forskjellige typer, jeg vet at jeg er et medmenneske som blir godt likt og at jeg har mange rundt meg som støtter meg og som er veldigveldig glad i meg! Jeg er jo oftest i godt humør, livlig og glad! God kombinasjon av både sofagris og maratonløper. For jeg blir jo veldig veldig glad når jeg først blir glad, men er jeg lei meg så blir jeg jo så jæækla lei meg. Fint å ikke ha noe kontroll på følelsesreguleringa XD

Det ble veldig langt, og sikkert veldig mye, men setter pris på alle tilbakemeldinger og meldinger! Jeg prater gjerne med dere alle og enda fler, jeg trenger så mange innspill jeg kan få! Tusen takk for at du tok deg tid til å lese alt, setter så stor pris på det <3

Avatar

Rått og brutalt frikarsvar

okt 14 2020 - 14:02
Både helsevesenet og NAV har både ressurser og muligheter til å hjelpe alle som er villig til å gjøre en innsats selv. Men det er et problem at særinteressegrupper aktivt villeder folk til å misforstå hva "å gjøre en innsats selv" faktisk betyr i den sammenheng. Jeg leser ut av innlegget ditt at du gjør noen grunnløse antakelser om både NAV, helsevesenet og samfunnet generelt, da er innsatsen du selv må gjøre _aller først_ å slutte med slike antakelser, for de kommer bare til å lage flere vanskeligheter i ditt eget hode. Ut fra din beskrivelse så har du fulgt "spillereglene" i stat-borger relasjonen, og da har du egentlig et veldig solid argumentasjonsgrunnlag. Men hva vil du oppnå? Hva tenker du selv at du kan jobbe med?
Avatar

Re: ADHD/PTSD arbeidslivet?

okt 20 2020 - 20:00


Hei Frikar-1, takk for at du tok deg tid til å svare! :)

Tenkte å gi litt bakgrunnsinformasjon. Jeg har vært inn og ut av legekontor siden 2013 da jeg ble hardt preget av utbrenthet og havnet i en dyp depresjon med suicidale tanker. Fikk beskjed om å dra hjem, slappe av og ta paracet. Alt dette resulterte i så kraftige smerter sånn helt seriøst fra hårrøttene ned til tåneglene - ALT gjorde vondt, og jeg unner ingen i hele verden den type smerteproblematikk!

Jeg ble henvist til BUP og Psykomotorisk fysio. Var dårlig oppmøte med psykolog pga jeg var MYE sengeliggende, forsåvidt samme med fysio. Det hjalp litt med fysio, var en behagelig voksen dame som løsnet litt på den intenst stive muskulaturen min. Jeg har det skriftlig på svart og hvitt at det var et av de værste tilfellene av muskelspenning hun hadde vært borti, enda etter 30 år i samme jobb. Så det var virkelig ikke rart at jeg hadde så vondt som jeg hadde. Men psykologen var ikke mye til hjelp, ble ikke hørt slik som jeg burde. Fikk også beskjed og slappe av og ta paracet, det skulle visst hjelpe på de konstante smertene jeg satt med i godt over 9 mnd. Tiden etter lettet det, men er enda preget med smerteproblematikk.

Ikke før 2018 ble jeg tatt seriøst av en lege, etter mange år inn og ut fra både legekontor og legevakt, han henviste meg til MR og videre til Ortoped - Ortopeden avviste henvisningen og ble fortalt at «du har ikke grunnlag for behandling eller operasjon». Etter dette ble det en liten pause for å sitte å bli fortalt at «ingenting er galt» når motivasjonen min for å få til, mestre og fungere som alle andre er så sterk at jeg har virkelig ikke ord! Jeg har så lyst til å fungere normalt, gjøre husarbeid som trengs, jobbe vanlige dager i fast stilling, dra på besøk, dra på cafe, møte venner og familie - men pga plagene så er det ikke alltid det går. Og for å da bli fortalt «dra hjem, slapp av og ta paracet», «du trenger bare skjerpe deg», «du får til det du vil» gang på gang på gang. Så vil jeg si at helsesystemet har sviktet.

Etter avvisning fra ortoped ble jeg henvist til Smerteklinikk på sykehus, der møtte jeg et team bestående av psykolog, professor og fysioterapeut. Fikk da belyst hva som har forårsaket smertene og litt mer info om hvordan smerteproblematikken fungerer. Fikk da en beskrivelse at sentralnervesystemet er forstyrret, det har blitt for mye på psyken at det gikk over til det fysiske og at de traumene jeg har forårsaker at det ikke gir seg. Det var godt å få en forklaring på hva som skjer, og ikke bli fortalt at det sitter bare i hodet akkurat som at det var helt ubetydelig og at det hjelper ikke ta smertestillende fordi det er en forstyrrelse i sentralnervesystemet som ligger i underbevisstheten som er vanskelig å kontrollere når man ikke vet hva som trigger det. Legene fikk epikrisen fra smerteklinikken i anbefaling om å utredes for ADHD, ble avvist første henvisning og ble sendt ny, fikk første time hos psykolog Januar 2020. Noe av det første psykologen startet med var at hun ikke trudde ADHD var hovedproblemet, men PTSD og om jeg ville utredes for dette først. Etter noen mnd mer mange møter, så skjønner hun at det er ikke bare PTSD og at det ligger enda mer bak og ser problematikken som en kombinasjon av ADHD og PTSD. Grunnen til at dette ikke har blitt tatt opp tidligere er pga et hjem med omsorgssvikt og alt av symptomer ble lagt på det grunnlaget og har deretter ikke fått tilstrekkelig hjelp, av verken barnevern eller skole.

Har snakket med ortoped i ettertid og fått fortalt at knesmerteproblematikken kan kanskje hjelpes med kne/ankelstøtter. Har Discoid Lateral Menisk i begge knær. Men uten henvisning fra det offentlige blir dette dyrt for da går det over til privat, men kommer jo ikke gjennom med det offentlige.

Søvnproblemer som jeg har nevnt har jeg slitt med hele livet, hvertfall så lenge jeg kan huske. Og ikke før i sent 2019 var det en annen lege som var kjent med slike søvnproblemer som Forsinket Søvnfasesyndrom, og skal behandles for dette. Men psykologen ser også problematikk med at å behandle et syndrom vil ikke hjelpe på andre syndrom, hvis du skjønner. Hjelper ikke helt å behandle forsinket søvnfasesyndrom når PTDS og ADHD kan løpe fritt videre og ødelegge for det igjen.

Dette er grunnen til at jeg ønsker å snakke med noen som kanskje har vært i en lignende situasjon, har PTSD og/eller ADHD.

Og nei, sitter ikke med anklagelser uten grunn. Helsevesenet i Norge har sviktet meg, alt dette kunne vært startet for flere år siden, men jeg er i gang - men jeg er litt lost i forhold til hva jeg skal gjøre i forhold til arbeid. For ja, jeg har mye trøbbel med både fysisk og psykisk helse, men jeg ønsker å yte og arbeide og leve et normalt liv! Men det hjelper ikke når en må sitte å stresse over økonomi og hvordan man skal få til å fungere til å arbeide. For jeg gjør jobben min, og får skryt av at jeg gjør jobben nøye, effektivt og yter på høyt nivå! Men man må jo også være på jobb for å gjøre jobben. Uten god nok helsehjelp kommer jeg ikke gjennom med NAV. Det ble prøvd i 2019, men fikk ikke tiltak. Og som nevnt, sosialhjelp er ikke tilstrekkelig. Sosialhjelp er usikkert, uregelmessig og bare masse masse stress - noe jeg må bort ifra! For at jeg skal bli frisk, frisk nok til å fungere normalt, så må dette stresset bort.


Og nå med oppsagt jobb, den ene jobben der jeg har blitt møtt med tildels forståelse, mye hjelp og tilrettelegging så trenger jeg litt råd og veiledning fra noen som har vært borti lignende tidligere. Med et helsevesen som ikke har vært optimalt, og NAV som ikke kan gjøre stort uten tilstrekkelig hjelp fra leger, psykologer og spesialister. For jeg kunne jobbet ihvertfall 60-80%, det har jeg på papir. Men hvordan i alle dager skal jeg få til det med dager der jobb må utgå pga harde timer hos psykolog og søvnproblematikk. Derav fikk jeg ikke den hjelpen hos NAV som jeg trengte.

Ble sikkert mye rot nå, men vil også si at jeg er veldig glad for at vi har det helsesystemet vi har i Norge og NAV! Uten dem hadde jeg nok ikke vært der jeg er idag, men det har ikke vært tilstrekkelig. Og jo, jeg har forstått dette med egen innsats - hva jeg må gjøre for å opprettholde NAV tiltakene og komme meg ut i arbeidslivet.

Og for å svare på dine spørsmål til sist her, eheh.. så har jeg veldig lyst til å jobbe med mennesker, service eller omsorg. Trives med begge! Og det jeg vil oppnå er tilrettelegging på arbeidsplass, tilrettelegging og hjelp i skole/studie, stabil psyke og fysikk og fungere normalt i en hverdag! Rett og slett få livet mitt tilbake, eller kjempe for noe bedre enn det livet jeg lever nå!

Beklager for rot og mye tekst, håper du ser bilde litt klarere nå hvorfor situasjonen er litt kompleks
Til forsiden