Jeg ble utredet for AD/HD for en liten stund siden, og nevropsykologen kom da fram til at jeg sannsynligvis har adhd, men ville vente ett år for å se hvordan skoleåret mitt går.. Han sa også at jeg kom til å slite veldig med skolen slik som reslutatene på testene var, men valgte uansett å vente ett år og se hvor dritt det kom til å gå før han vil gjøre noe mer..

Etter dette flyttet jeg til en ny og stor studentby for å gå Sonans. Jeg merker at skolegangen er tung og jeg sliter veldig. Ringte fastlegen min som sa hu skulle henvise meg til DPS på St.Olavs, men ventetida der er utrolig (!) lang. Vurderer nå å prøve å få hjelp hos en privat klinikk/psykolog, men siden jeg lever på studentlønn og Sonans ikke har noe som helst form for tilbud til studentene sine, føler jeg meg veldig stuck i situasjonen min. Jeg sløser bort utrolig mye tid på å ha det slik som jeg har det nå, og kjenner jeg begynner å bli skikkelig deprimert igjen på grunn av at jeg feiler så på skolen..

Hva kan jeg gjøre? Jeg sitter helt fast, og er redd for at jeg aldri skal få en utdannelse og gjøre det bra i livet på grunn av dette..

Hei :-) jeg er en jente på 19, som også har ADHD. Vet mye om det, har også brukt medisiner tidligere, men disse er meget omdiskutert. Add meg gjerne, så kan vi snakke!