Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Å være pasient uten stemme

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Å være pasient uten stemme

des 7 2021 - 15:17
Å være pasient for noe som er relatert til psykisk helse kan være vel så traumatiserende som det å bli utsatt for hendelsene som førte til den dårlige psykiske helsen i utgangspunktet.
Helsevesenet er der selvfølgelig for å hjelpe, men siden det er hjernen det er noe med kan autoriteten ofte overkjøre individet og skape en følelse av å være maktesløs og stemmeløs.
Det hender OFTE feil i journalnotater, i tillegg deles det også ut mange gale diagnoser. Individet som helsevesenet forholder seg til blir så et individ de forholder seg til på bakgrunn først og fremst av diagnosen og ikke på bakgrunn av mennesket i seg selv. Mennesket og hva det har å si kan bli ignorert. Hvis mennesket som er pasient påpeker en feil kan dette bli sett på som at personen ikke samarbeider.

Jeg fikk diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse i X etter å ha vokst opp med overgrep. Fikk så hjelp i de følgende årene til å bearbeide hendelsene, ble så erklært frisk av overlege X på avdeling for tidlig psykosebehandling.

Jeg drikker ikke, jeg røyker ikke, jeg tar ingen rusmidler og jeg gjør ikke noe galt. Jeg studerer på Universitetet i Oslo og holder meg til hverdagen min. Når jeg senere ber legen min om å henvise meg til noen å snakke med for å bearbeide et seksuelt overgrep som jeg var så uheldig å bli utsatt for ca for nå to år siden, så ble jeg henvist til noen. De sa at de bare kunne tilby "en som meg" gruppeterapi fordi jeg har hatt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg forklarer at jeg ønsket hjelp for å snakke om et overgrep og ikke denne diagnosen som jeg ikke er plaget med lenger. De sier at "sånne som meg" får bedre utbytte av gruppeterapi.

Å snakke om en voldtekt foran en gruppe med fremmede takket jeg nei til.

Noen måneder senere ber jeg legen min på nytt om å henvise meg for å få hjelp til å bearbeide overgrepet. Han sier at det at jeg takket nei viser at jeg ikke er samarbeidsvillig og at jeg må "skjerpe meg".

Dette er bare en liten filleting, men det har vært så mange andre ganger hvor min sykdomshistorie har blitt brukt mot meg og jeg blir forbannet. Man kan ikke vise følelser i det hele tatt heller, gjør du det så "BANG", da er du plutselig helt crazy! Nei, man må lære seg å snakke med knusende ro, selv når mennesker tramper på verdigheten din. Jeg er så dritt lei. Er det rart jeg er redd for å be om hjelp?

Hvordan er det å hjelpe noen, hvis du skal tre en diagnose så langt ned halsen på noen at de føler at de aldri vil kunne unnslippe den? På ett eller annet punkt må det være greit å sette strek og la et menneske få fortsette med et normalt liv.

Jeg er akkurat som alle andre. De valgene jeg har tatt i livet siden jeg ble frisk er MINE INDIVIDUELLE VALG og ikke noe som er forårsaket av en diagnose som noen bestemte at jeg skulle få etter at jeg hadde blitt voldtatt i hjemmet. Jeg er ikke sikker på om jeg burde fått den engang. Jeg mener, er det rart at mennesker får reaksjoner på sånne ting? Jeg har brukt tid i terapi for å jobbe meg gjennom det. Jeg har samarbeidet. Nå ber jeg om litt respekt tilbake.

Det vanskeligste for meg å komme meg over i livet har ikke vært overgrepene, men min innleggelse. Forandring må til i samfunnet sånn at psykisk syke pasienter ikke skal føle at de er mindreverdige. Tabuer må gjøres noe med og det må skapes mer bevissthet rundt det faktum at maktmisbruk skjer. Jeg kjenner mange som har vært innom psykiatrien og dette er gjennomgående. Selvfølgelig er det et vanskelig punkt, men psykisk syke pasienter er også mennesker med de samme rettighetene som behandlerne. Bare fordi det er noe som de trenger hjelp til så betyr det ikke at absolutt alt ved dem som mennesker skal kunne betviles for all fremtid!
Avatar

Re: Å være pasient uten stemme

des 7 2021 - 22:13
Det du beskriver her er ikke lovlig. Ta kontakt med Pasientombudet umiddelbart!
Til forsiden