Hei alle sammen! Jeg tenkte å lage ett nytt innlegg som handler om å hevde seg (på en positiv måte).
Men vil først spørre dere om hva dere legger i det? Er det noen andre usikre sjeler her som innerst inne vet at det er det (bl.a) en må jobbe med. Jeg tror jeg trenger å jobbe litt med det og bli mere bevisst. Jeg vil trene den muskelen.
Jeg er også veldig åpen for andre ord som passer bedre. Tenker at innlegget har litt samme fokus som de "fem gode". Jeg skriver nesten vær kveld der!

Vil gjerne ha dere med på dette! Har noen mennesker her inne som er fantastiske til å svare her inne på ulike måter.

Selvhevdelse er et sentralt begrep innenfor coaching ihvertfall. Men spesielt i Norge er det en del mennesker som forveksler det med uetisk egoisme, som er noe helt annet. Mye av jobben består dermed i å frigjøre seg fra påvirkningen fra slike mennesker. Det er ikke bare en indre prosess, men innebærer også å tilegne seg en del kunnskap om både natur- og samfunnsvitenskapelige saksforhold.

Selvhevdelse ja, selvutviklingsprosessen! Både den indre prosessen men også det å tilegne seg kunnskap om natur- og samfunnsvitenskapelige saksforhold.

Jeg har en tendens til å legge meg under, jeg tar alt til meg og blir lei meg og såret, jeg tør ikke si imot eller si ifra, stå opp.

Jeg ønsker å si ifra, jeg ønsker å si imot, jeg ønsker å stå opp for meg selv og mine verdier, jeg ønsker å benytte meg av følelsen sinne slik at jeg ikke undertrykker meg selv.

En gang tvang jeg meg selv til konfrontere min egen angst for en spesifikk type situasjon. Måten jeg gjorde det på var å sette den irrasjonelle angsten opp mot den reélle frykten for tapte investeringer. Jeg bestilte en flybillett til et sted der jeg visste at jeg kom til å havne i situasjonen, uten mulighet for avbestilling, og sa til meg selv at "feiger jeg ut nå, så taper jeg pengene". Jeg dro, sto i situasjonen, og ble kvitt angsten.

Man kan arbeide med sinne på samme måten. "Hatet er en sterk følelse som må kanaliseres mot de rette mål, slik at man kan elske de som fortjener det desto mer", skrev Anton LaVey fra Church of Satan.

Jeg vil si at for å hevde seg må du være litt slem, og du må være litt egoistisk. Jeg synes mennesker finner på alle slags tåpelige forklaringer og fordommer for at de aldri skal føle seg slemme eller

egoistiske. I mitt nice guy hode, var det helt umulig å begynne å "ta plass" om jeg skulle følt meg snill. Mitt indre dømte meg for absolutt alt. Likevel kaller folk meg fortsatt en snill person...

"På en positiv måte" vil ordne seg selv når du er bekymret for nettopp det. Var du en fæl person hadde du ikke brydd deg. Ettersom du bryr deg, vil du også hevde dine positive sider. På den andre siden tror jeg det er umulig å hevde seg uten å bli oppfattet negativt innimellom. Da vil folk som misliker ting ved deg få blod på tann. Det er greit at ikke alle liker deg, og en del vil like deg bedre for at du hevder deg uansett

Jeg ønsker å tørre å ta initiativ til aktiviteter, tørre å komme med forslag, tørre å komme med løsninger, tørre å sette ord på følelsene mine, tørre å løse/ forholde meg til konflikter, tørre å være med i diskusjoner, tørre å si hva jeg mener, tørre å ta selvstendige valg, tørre å ivareta/beskytte/prioritere mine behov/verdier/ambisjoner.

Når man hevder seg selv prioriterer vi egne behov, ønsker, fantasier, drømmer/ambisjoner og omsetter dem til vilje og mål
Målene gjør at en "forplikter" seg og oppnår det en ønsker. En handler i tråd med egne verdier .

Er i kontakt med egne verdier,
Beholder respekt for andre og seg selv,
Ikke overøser seg selv med skam, og
Ikke unngår egen skyldfølelse dersom den er rettmessig.
Tar oppgjør med nåtidige/tidligere personer og opplevelser:
Ta så utgangspunkt i situasjoner der du opplevde deg/andre urettmessig og respektløst behandlet. Fokuser på hva det er du reagerte på og hvorfor. Gi rom til følelsene.
Indre og ytre konfrontasjon:
Utforsk hvordan det ville vært å stå opp for deg/den som ble urettmessig behandlet og ansvarliggjøre overtrederen/overgriperen – hva ville du sagt eller gjort?
Innovervendt sinne?
Unngå som nevnt skammen som oppstår når sinne vendes innover i stedet for utover mot den egentlig skyldige.
Dekker sinne over andre følelser?
Dersom for mye sinne er et problem – finnes det en sorg, skam, umøtt behov eller sårbarhet der som trengs å bli møtt, gitt rom til og utforskes?

Jeg definererer ordet "ansvar" helt løsrevet fra ordene "skylde på". Brukte veldig lang tid på å hate ordet "ansvar" fordi folk så ut til å mene "skyld". Jeg definerer ansvar som å måtte ta styring over

noe du ikke har skyld i.

For all del, hvis det å finne den "skyldige" er forløsende så ei det, og gjør det. Jeg synes jeg kastet bort mye tid på å finne ut hvem den skyldige var. Nå bare skylder jeg på den første og beste. Like greit.

"Når man hevder seg selv prioriterer vi egne behov, ønsker, fantasier, drømmer/ambisjoner og omsetter dem til vilje og mål
Målene gjør at en "forplikter" seg og oppnår det en ønsker. En handler i tråd med egne verdier ."

Bra formulert