Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Å dyrke (filosofisk)satanisme. Mindset..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Å dyrke (filosofisk)satanisme. Mindset..

april 7 2021 - 23:56
Hei.

Jeg har en litt sånn kjip og rar dag der jeg grubler på dette med satanisme. Jeg tenker ikke da på satanisme som det å brenne kirker, gjøre ulovlige ting og rare ritualer.

men mer sånn filosofisk satanisme; der man tenker at det menneskelige jegets framgang og egen nytelse er det som betyr noe, heller enn at man skal dyrke troen på tilhørighet og mest mulig perfekt tilpassning til sosiale fellesskap som det som "mater en spirituelt og personlig".

Hvorfor ikke sette seg selv i sentrum og drite litt i andres og egne forventningen om "hvordan man skal høre til" og heller ha et "kaldt" forhold til slike forventninger?

Er det noen her som har et sånt livssyn? Hjalp det deg personlig å ha mer fokus på deg selv enn på det å "høre til det vanlige"?

Jeg kan føle at jeg bare råtner bort enkelte dager nå under lockdown og slik, og kunne ønske jeg klarte å mer fokus på meg selv og klarte å ha et helt annet Mindset, som ikke dreide seg om troen på fellesskap som noe som "driver meg". Men heller hatt en kald og egoistisk dreiing mot meg selv, og hatt venner som også hadde et slik Mindset jeg kunne dele de ideene med... Eller jeg vet da faen..
Bare synes det virker som en interessant ide, å skifte fokus og Mindset til noe annet, men sånt gjør man vel ikke over natta..

Er bare nysgerrig på om andre her har klart å få noe de mener er et Sundt, selvsentrert Mindset fordi de ønsket å endre seg. Føler det blir naturlig for meg å åpne meg for andre ideer enn tidligere, sånn som ting er nå om dagen.. Og fordi jeg har slitt mye i livet.
Avatar

Tårnet

april 8 2021 - 00:08
Det du skriver er litt interrresant for slik det er i dag så er stort sett selve menneske selvsentrert og det meste handler om en selv.Man har store forventninger til seg selv i dag det er sant men i bunn og grunn er mange opptatt av seg selv og sitt.Slik ser jeg ofte verden er blitt.
Avatar

Siden du spør

april 8 2021 - 00:16
Anton LaVey fra Church of Satan er en av mange som har har skrevet om dette.
Avatar

Re: Å dyrke (filosofisk)satanisme. Mindset..

april 8 2021 - 02:00
Jeg vil tro det er en balanse. Jeg personlig vil ikke leve i en verden hvor folk driter i andre og bare lever for seg selv. I stor grad syns jeg samfunnet dreier i den retningen. Vi fragmenteres på et vis. Folk bryr seg om seg og sitt og selv familiebånd betyr ikke så mye lengre. Pandemien fremhever vel hvor svakt bånd vi har til hverandre. Noen etterlates helt alene. Det er horribelt. Isolasjon er det verste man kan gjøre mot et menneske.

Selv har jeg opplevd å være mye ensom (og da snakker jeg om mange år i nærmest isolasjon). Jeg opplevde en smerte som vokste i meg, som kreft, først forsøkte jeg å ignorere den, men så var den bare der, 24/7. Føltes ut som et fysisk verk i kroppen uten at jeg kunne stadfeste hvor smerten kom fra eller hvilke følelser som lå bak. Det var mye sinne over å bli sviktet og forlatt (noe som jeg ble mye under oppveksten).
Jeg befant meg i en posisjon hvor samhandling med andre bare gav meg smerte. Jeg ble bare misforstått, alt føltes påtatt, det lå ikke noe ekte der. Det var frustrerede. Jeg følte meg kvelt. Derav mange mareritt om å bli levende begravd.

Hvis man engster seg i stor grad hva andre mener, så vil det nok være befriende og bra å gi litt mer blaffen. Men til hvilken grad?

For min del har jeg måttet kutte vekk en del mentale bånd som gav meg mye smerte. Det er noen familiemedlemmer og gamle venner som jeg bare har såret meg selv med å ta kontakt med. Døren er stengt og det er bedre for meg å innse sannheten og ta smerten som er kostnaden, fremfor å stange stadig vekk og ønske noe de ikke vil gi meg. Jeg har vel gått videre og forlatt dem med døren ulåst. Vil de ha kontakt med meg må de faktisk ta seg bryet med å gå inn døren selv. Hvis ikke får de bare leve med sitt. Det gjør vondt, men også befriende å tenke på denne måten. Jeg forsøker å bruke tiden og energien min på folk som jeg vet er glad i meg og setter pris på mitt selskap.

Om du ikke har funnet dem enda, så finnes de der ute. For meg har jeg å en måte bare plukket dem opp på veien. Folk som har dukket opp har har hatt lyst til å bli med videre på reisen. Ikke alltid de folkene jeg har sett og tenkt "de der vil jeg bli venner med". Det har til og med vært folk jeg har vært litt skeptisk til i starten. Og noen ganger, jeg har såppas lav selvtillit, folk jeg ikke ville tro ville ha noe med meg å gjøre. Hvorfor vil de bli venner med meg liksom? Men det handler litt om å stole på folk. At de vet hva de vil. Og om at de sier eller gjør noe så mener de det, selv om det såklart finnes folk der ute også med baktanker.

Uansett, det er en kunst å vite hva du vil, hva dine verdier er og leve etter dem. Dette er ikke egoisme. Men det går fint ann å gjøre det samtidig som man viser hensyn til andre. For å vise hensyn må man til en viss grad bry seg. Hvis man bryr seg for mye så utsletter man seg selv. Så med alt i livet, det er en balanse som er enkel å preke om men vanskelig å leve etter. Jeg er vel av den selvutslettende sorten, og har etter hver lært å gi litt meg tyttebær i andres urimelighet.

Likevel, en ting er jeg sikker på. Før eller siden vil vi alle stå der, sårbar og alene. Vi mennesker kan ikke leve uten hverandre og et liv med bare seg selv i tankene vil bare ende i ensomhet og smerte.
Avatar

Spurven

april 8 2021 - 02:13
Mye bra du skriver her men fakta er jo at i vår verden i dag er mennesker mest opptatt av seg og sitt.Interresant det du skrev ble overrasket over enkelte mennesker på en positiv måte grunnen at jeg skrev jeg syns det var interresant at noen ganger kan vi oppleve i livet at noen vi minst forventet støtte av var der mens de vi trengte støtte av skuffet.Jeg tror at i lidelsen ser man hvem som er ekte og hvem falsk.Hvem som støtter en og hvem som tar avstand,
Avatar

Så lenge det ikke går utover andre!!!

april 12 2021 - 19:40
Ett fokus som jeg tenker alle mennesker kan bli bedre til er å ta vare på seg selv. Egenkjærligheten, da blir en mindre avhengig av andre mennesker og kan gå andre veier.
Jeg har gått en lang vei, men har sånn smått begynt å forstå det mer. Kommet inn i en god Egenkjærlighet flow i denne koronstiden. Men jeg har også vært gjennom mørket og det kommer garantert igjen. Men jeg øver og øver og har flere verktøy.
Til forsiden