.. jeg kutta meg sist. Det er rekord!!!! Nå derimot begynner trangen å komme snikende igjen... jeg prøver å tenke på andre ting. Prøver å distrahere meg så godt jeg kan. Tenker på det siste året hvordan jeg har klart meg.

Dette er ikke lett!!!! Er det noen der ute som deler samme erfaring?? Noen som har noen råd om hva jeg kan gjøre for å fortsette å holde meg??

alltid lurt på hvorfor folk kutter seg selv, er det fordi du heller vil føle fysisk enn psykisk smerte? Kunne aldri tenkt meg å kutte meg uansett hvor vondt jeg har hatt det, men jeg tyr heller til spising for å bli kvitt den psykiske smerten. Hva fikk deg til å stoppe opp forrige ang? Siden det ar gått nesten et år (veldig bra jobba!), så er det jo tydelig at det har funka, kanskje du skal prøve det samme igjen?

Hvorfor?? Ja du sier noe... er litt vansklig å forklare... vet ikke om det går ann heller. Det går vel litt på det med den fysiske smerten og litt tvang tror jeg... Det er vel litt individuelt også.

For ett år siden fikk jeg så og si et ultimatum av kjæresten min.. hvis ikke jeg klarte å slutte så kunne jeg miste han. Han orket ikke mer av det. Da ble jeg så redd... det var en forferdelig følelse. Jeg kunne ikke miste han.. så jeg sa at jeg skulle prøve. Hver gang tankene kom så tenkte jeg på det han hadde sagt.

Vi er fortsatt sammen :) Jeg har ikke kutta meg, men som sagt.. trangen kommer igjen... jeg er livredd for hva som skal skje hvis jeg gjør det.. Han kommer til å bli kjempe skuffa...... noe som jeg også skjønner.

Men så er det på den andre siden også litt "mitt". Det er min greie.. å så lenge jeg ikke kutter farlig så er det vel ett fett??!!! Er ganske frustrerende.... jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg når det er på det verste... kjennes ut som maur over alt. Blir kjempe rastløs.... Det er ikke noe godt!!!!