Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

cPTSD: Mann 31, Lofoten. Søker venner ellers i landet.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

cPTSD: Mann 31, Lofoten. Søker venner ellers i landet.

mai 27 2019 - 14:45
Hei.
Jeg er en sliten sjel som har glemt hvordan man lever. Jeg opplever at folk tar mer og mer avstand fra meg uten at de har en god grunn til det. Jeg vet ikke.. ett lite sted så det går sikkert rykter hvem vet. Jeg har hele tiden vært åpen i samfunnet om at jeg har cPTSD. Men det er svært få som skjønner den lidelse det er å ha en slik diagnose.
Jeg har bært min i 17 år. Og jeg har vært i behandling i 10 år. Nå er jeg 100% uføretrygdet, heldigvis ikke med minste sats. Var vell en mening med å være arbeidsnarkoman før den store smellen.. Men behandling er avsluttet og jeg har bare fritid. Men jeg er sliten og føler at jeg trenger en ny start ett sted. Uten de destruktive menneskene jeg omringer meg med her hjemme, jeg var kanskje sånn før.. men ikke nå lengre.
De gir meg trygghet, men samtidig bryter de med veldig mange av mine indre verdier. Men jeg får være i fred om ikke annet. Skadet personlighet søker ofte til andre med skader..

Man kan jo alle sikkert ønske om en fin liten blondine med noe fornuftig mellom ørene og åpne armer for ett slitent hode, men sånn er ikke realiteten. Realiteten er at med den diagnose jeg har vil jeg nok bestandig være alene. Å jeg er inneforstått med det. Men jeg er ensom.. å når jeg prøver å koble meg på "normale" mennesker så går det bestandig galt. Om de ikke skjønner meg eller om det er jeg som ikke skjønner dem jeg vet ikke.

Jeg bruker ikke stoff, jeg drikker sjeldent.. jeg tar relativt tunge medisiner. Jeg har det fint og ordentlig rundt meg.. mitt hjem er hvor jeg slapper av. Men ensomheten holder på å ta meg. Rundt meg har folk familier.. jobber.. de lever sine liv, mens jeg sitter her å ser ut av vinduet. Å jeg lurer på er det bedre en annen plass ? jeg passer ikke inn her.. Jeg har gjort for mye skade for det.. hovedsaklig for meg selv.
En total restart av livet er det jeg trenger. Men jeg trenger hjelp fra noen der ute til å komme i gang. Jeg hjelper bestandig andre.. men får svært sjeldent noe igjen for det.

Jada huff og huff, selvmedlidenhet. Men det er en ærlig statement. Jeg er sliten helt inn til beinet.. hvordan begynner man å bygge opp ett liv som har vært i ruiner siden barndom ? For de fleste som dere skjønner er dette spørsmål som får folk til å rygge langt unna. Å det gjør det sikkert her inne også.

Men ordene er skrevet så får vi se. Om man ikke prøver så får man aldri svar.
Så greit er det med den saken.
Avatar

Re: cPTSD: Mann 31, Lofoten. Søker venner ellers i landet.

mai 27 2019 - 20:56
Hei, driver og lurer på cptsd sjæl. 33, mann, the usual.

Ensomhet her også. Har prøvd å være med på en del greier de siste årene, men har mer og mer forstått at jeg hører ikke hjemme her. Blant folk, som aldri trenger å være på vakt, og som har så lett for å være glade og avslappede. Vil gjerne møte noen i samme situasjon, eller som i hvert fall forstår.

Føler også det samme om å bygge ting opp. Noe i meg mangler, eller er ødelagt, og jeg forstår ikke hvordan jeg skal kunne fungere.

Vi har visst også både nedsatt immunforsvar forsvar og økt risiko for kreft og alt mulig.

Etc. Hvis du finner noe svar, si gjerne ifra.
Avatar

Re: cPTSD: Mann 31, Lofoten. Søker venner ellers i landet.

mai 27 2019 - 22:00
Vet ikke noe om cPTSD. Men hva slags behandling har du fått? Er den avsluttet for godt, eller etter eget ønske? Avsluttet fordi det ikke hadd noe effekt, eller noe annet?
Avatar

Re: cPTSD: Mann 31, Lofoten. Søker venner ellers i landet.

mai 27 2019 - 22:47
Jeg trur ikke behandlere helt veit hva de skal gjøre med en cptsd-diagnose. Det er helt nytt. Vi har dårlig selvtillit, så av og til unngår vi øyekontakt, vi føler oss utafor, og vi blir slitne av sosialt samvær fordi vi hele tida er på vakt. Da er det fort gjort å tenke asperger, men det er en helt annen bås, og vi får ikke den hjelpen vi trenger.
Avatar

Re: cPTSD: Mann 31, Lofoten. Søker venner ellers i landet.

mai 28 2019 - 06:36
cPTSD er en diagnose som har blitt forsøkt kategorisert og definert siden 1990 tallet men som har møtt en del motstand internt i psykiatrien av de faglige, hvorfor blir jo bare spekulasjoner men noen av teoriene er at forskningen er basert på arbeidet til en amerikansk kvinne og ikke en mann.
Den ble først anerkjent som en separat diagnose i ICD-11 i 2018 men ikke i DSM-5, selv om at jeg har vært diagnostisert med det i 10 år. Og ICD-11 blir presentert i år men går vel ikke i effekt før 2022.
Vært i behandling i 17 år. Jeg fikk først GAD, som så ble til PTSD og som deretter ble identifisert av en psykolog spesialist innenfor traume som PTSD (kompleks type) selv om at det er en diagnose som ikke eksisterer enda.

Dette er bare kjap recap av hva ICD-11 sier:
Description:
Complex post-traumatic stress disorder (Complex PTSD) is a disorder that may develop following exposure to an event or series of events of an extremely threatening or horrific nature, most commonly prolonged or repetitive events from which escape is difficult or impossible (e.g., torture, slavery, genocide campaigns, prolonged domestic violence, repeated childhood sexual or physical abuse).
All diagnostic requirements for PTSD are met. In addition, Complex PTSD is characterized by severe and persistent:

1) problems in affect regulation;
2) beliefs about oneself as diminished, defeated or worthless, accompanied by feelings of shame, guilt or failure related to the traumatic event; and
3) difficulties in sustaining relationships and in feeling close to others.

These symptoms cause significant impairment in personal, family, social, educational, occupational or other important areas of functioning.
Exclusions: Post traumatic stress disorder.

Når det gjelder behandling så har jeg vel prøvd det meste.. eMDR, PET, Eksistensiell, Miliø, Kognitiv og Meta Kognitiv Psyko edukasjon, Mentalisering.. men jeg har hatt psykologene til å stå å stange hodet i veggen i frustrasjon i årevis, samme med psykofarma, prøvd det meste. Jeg har en mikstur som fungerer nogen lunde.. men ikke helt. Får dekt de mest basale behovene som søvn og litt mer robusthet i hverdagen, men dagene er ikke noe særlig å skrive hjem om. Og som CRB over meg her sier vi føler oss distanserte fra verden rundt oss. Det er ingen som forstår oss og vi føler oss ødelagt eller at vi mangler noe. Mindre verd rett og slett.. Jeg sliter med å relatere til personer som ikke har opplevd traume. Og til CRB om du har cPTSD så er det like greit at du søker deg til Viken senter med en gang, det er ish 2 års ventetid. Men helt klart verdt oppholdet. Der er de allerede spesialister i cPTSD.
Jeg skal tilbake dit i dag faktisk på karlegging for Traume fase 1. Så sitter bare å venter på at bussen skal gå. Har vært der tidligere på Eksistensielt team men det ble for triggende. Så må tilbake nå å ta Fase orientert Traume først.

Når det gjelder meg personlig så er jeg nå 100% uføretrygdet og DPS lokalt blir å skrive epikrise når jeg er ferdig på Viken.
Det er rett og slett ikke mer å gjøre med den informasjonen som er tilgjengelig pr dags dato med tanke på behandling lokalt.
Så sånn sett vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre nå, men en frisk start en annen plass hadde kanskje vært kjekt. Jeg vet ikke jeg er sliten. Kanskje kan man late som man er ett annet menneske en annen plass ? Eller i alle fall skli litt mer bort i mengden.
Avatar

The sins of our fathers

mai 28 2019 - 19:55
Cptsd er et tema jeg føler får alt for lite oppmerksomhet. Beskrivelsen over er litt klønete med å beskrive hva det kommer av, synes jeg; essensen er at man har levd i lengre tid, gjerne flere år, i utrygge omgivelser. Det kan sammenfalle med ptsd, men de to likner ikke allverdens på hverandre. Det er en slags flashback forbundet med cptsd, men det er en ganske ulik type.

Føler barndomstraumer er nærmest romantisert i mediene, som om det er noe man bare skal komme sterkere ut av, jf løvetannbarn. Nå begynner man å se at effektene er langt mer omfattende enn tidligere antatt, og det er visst en del nevrologiske aspekter.
Til forsiden