Årene har gått og jeg har rukket å bli en 35 år "gammel" mann, uten det helt store å vise til. Studier rundt omkring i verden har ført til mye flytting hit og dit. Men jeg spør meg selv "var det verdt det?".

Jeg hadde noen få gode venner før jeg begynte på min 10+ år lange "studiereise". Nå er disse vel etablert med kone og barn. Vi treffes innimellom, og jeg er så glad på deres vegne. Deres liv har virkelig mål og mening. Samtidig er hvert besøk hos dem en smertelig påminnelse om alt som mangler i mitt eget liv. Når de velmenende spør om hvordan det går med meg, må jeg prøve å smile mens jeg svarer "joda, det går greit" og "nei, har fortsatt ikke noen kjæreste". De skulle bare visst hvor dypt det stikker, når de foreslår at jeg er mer aktiv på å treffe nye mennesker.

Som endel andre her inne på dette forumet, er jeg en av dem som føler seg utilpass i litt større gruppesituasjoner. Det er vel å regne som en form for sosial angst. Og dette er jo ikke noen god kombinasjon med å være sjenert og ha et lavere selvbilde enn normalt. Resultatet er jo ofte at jeg enten bevisst unngår "større" gruppesituasjoner der jeg vet jeg vil være omringet av fremmede, eller ender opp som en "stumtjener" på enden av bordet.

Realiteten er nå ihvertfall at jeg savner venner å være sosial sammen med. Vi har alle vår ballast, og jeg er ikke en person som dømmer.

Jeg er en dyrevenn, og har en liten hund "Oliver", så om du ønsker å gå en tur sammen med oss er du hjertelig velkommen. Ellers blir jeg gjerne med på Kino, Cafétur, Konserter eller hva annet du måtte ønske.

Jeg er også veldig glad i å spille brettspill av ulike slag. Så kanskje vi kunne fått samlet en liten gruppe med folk som trives med brettspilling.


Enten du kun ønsker å prate over en kaffe eller om du har lyst til å finne på noe, så si ifra.