Hei, jeg er en dame 26 år og jeg har en datter på snart 2.
Jeg har vært deprimert i ganske mange år nå, og kommer meg liksom ikke ut. Det er vanskelig for meg å finne venner, fordi jeg føler meg mindreverdig og tenker at ingen egentlig vil ha meg der, så da tar jeg ikke kontakt, vil ikke plage folk.
Så det har vanligvis vært slik at jeg har fått en eller to venner via jobb eller skole, men så er det jo slik at når folk ender studiene, så flytter de.
Nå har jeg vært hjemmeværende i to år men lillemor, så har ikke møtt noen nye mennesker, og jeg vet ikke lengre hvordan man går frem for å møte folk. Så tenkte jeg at kanskje det ville være greit å møte noen jeg ikke trenger å skjule depresjonen og alt det kjipe for, som jeg kan slippe å spille lykkelig og sterk for, som kan forstå meg, og synes det er nok at jeg er bare meg.

Bor dessverre et stykke unna Harstad:/ Men ikke så veldig langt unna:) Du kan jo legge med til som venn vist du ihvertfall vil ha noen som bor litt nært å snakke med:) Kanskje det går ann å treffen en gang i blant også:) Er 21:)