Jeg ønsker å bli kjent med folk i trondheimsområdet. Jeg er student, 31 år, og bor i byen. Jeg har ingen venner her, studiekameratene mine er mye yngre enn meg, og jeg finner ingen spesiell kjemi med dem.. Jeg sliter med angst, spiseforstyrrelser, og generelt mye kaos i hodet til tider. Men jeg er mye bedre, bare noen få tilbakefall. Håper det er noen der ute som vil bli med å gå en tur, ta en kaffe, gå på kino eller bare prate =)

Hei. Jeg skrev et langt innlegg her må, som bare forsvant ... Prøver igjen...

Hva studerer du? Og hvor unge er de andre? Er selv 26år og kjenner meg igjen i det. Jeg er gift og. Har et barn på to år og føler meg mye eldre enn medstudentene, men yngre enn de andre foreldrene i barnehagen... Angsten min hindrer meg veldig i det å tørre å faktisk treffe folk, men jeg jobber med det..ensomheten ønsker sterkt at jeg gjør noe med saken!

De er i alderen 21-26. Men det er ikke mange som har den samme historien som meg. Jeg har vært åpen om sykdommen, men det har ikke gitt meg annet enn undrende blikk.
jeg studerer førskolelærer og trives godt i yrket. Det er krevende, men jeg blir godt likt de gangene vi har praksis, men det er utrolig tungt å bare gjemme seg uten å vise hvem jeg er. Jeg svelger godt før jeg går inn i barnehagen og biter tennene sammen.
jeg har kjæreste men vi har ikke mange felles interesser desverre. Og vennekretsen til kjæresten er stor, mens min er ikke tilstede. Dette sliter veldig også.

Åå, jeg lurer på å begynne på barnehagelærerutdanningen til høsten! Men kjenner at praksis (og det å møte på skolen generelt) er potensielle angstfeller, så jeg gruer meg veldig. Men jeg trives ikke med det jeg studerer nå, så noe må skje.. Har ikke hatt spiseforstyrrelser selv, men sliter med alvorlig angst og panikkangst. Er åpen med noen nære, men de skjønner meg jo egentlig ikke ...

Ja, ta sjansen studentmamma :) Jeg har slitt med angst gjennom hele studietden, mast meg gjennom og stått med anngstanfall før jeg har gått inn i bhg for praksis. når jeg klarte det, klarer du det =) Jeg kan støtte deg igjennom det, ikke la angsten ødelegge for drømmene. Men jeg vet hvordan du har det, også det med at de nærmeste ikke forstår. De sier de forstår , men det er langt fra så lett å forstå når man ikke står i det .

Har prøvd å sende deg en melding, men vet ikke helt om det gikk...

Fikk den og har svart :)

Hei! Har nettop registrert meg, sliter med mye av det du nevnte, studerer også og føler at jeg ikke har så god kjemi med medstudentene så hvis det er noen som vil snakke eller treffes en gang i blant blir jeg veldig glad :) Har ett barn og samboer, hvis det skulle være aktuelt.

Folk forsvinner bare ut i det blå så jeg prøver igjen...

Hei dere!

Jeg er gjerne med på en kaffe, en gåtur eller et glass vin.
Har tidligere hatt et veldig kaotisk hode (senvirkninger etter overgrep), men har endelig klart å finne 'balansen i livet' etter et liv fylt av PTSD, angst, spiseforstyrrelser og depresjoner.
Jeg vet hvordan det er å føle seg alene, være ensom, og jeg vil gjerne føre videre den tilhørigheten ei vakker dame gav meg en gang.
Dersom noen vil prate, så legg meg til som venn/send privat melding.
Bor i Trondheim :)