Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Spytter det ut..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Spytter det ut..

april 20 2020 - 20:55
Når jeg blir venn med noen så pleier jeg å Ofte å fortelle om livet mitt og glemme at personen har et liv å. jeg pleier ikke spørre så ofte hvordan det går med dem osv.Men når personen forteller selv noe om livet sitt så er jeg all in med empati og forståelse.
Det er egosentrisk av meg å alltid være meg meg meg.
Samtidig at jeg ikke greier helt å stå på egen bein når det kommer til å holde glede inni meg selv. Er det normalt at man trenger noen for å bli glad? At noen må fyre flammen i deg.
Når man er venneløs så må man prøve overleve på bite små smuler av glede for å greie seg igjennom dagen. Presse deg selv «tenk positiv, tenk positivt. Prøv å finn noe å se frem til.»

Når man har en historie med mobbing så dytter man folk unna seg, tenk hvis den personen sårer meg. Tenk hvis den personen har onde hensikter mot meg. Tenk hvis jeg bare er rett og slett kjedelig og rar.
Eller:
Denne historien husker jeg,hun jenta er akkurat som hun jenta som var slem mot meg. Hun liker meg ikke. Hun synes sikkert jeg er kjedelig. Hun er penere enn meg og vil sikkert ikke ha en person som meg som venn. Eller jeg er et 0 i forhold til henne, hun har jo alt.
Eller kanskje jeg bare er rett og slett redd for å ha en jente venn og at det er derfor jeg føler meg tryggere på gutter. Endte opp med å ha sosial angst etter mobbing jippi.

Jeg er hva man kaller for unik/rar ved at jeg har mange forskjellig sider ved meg selv og kan plutselig si noe rart. Det var en tid jeg tenkte «hvorfor kan jeg ikke være normal?» også etter å ha tenkt lenge så ble svare: jeg er bare sånn, greier ikke å forandre på det. Så jeg kan skremme folk unna meg eller kicke folk ut live mitt.

Jeg tenkte jeg skulle bare fortelle litt, kanskje det er noen der ute som er som meg eller noen som har lim og greier å lime seg fast til meg.
(26) Vestfold
Avatar

:)

april 20 2020 - 22:07
Jeg synes det er flott at du tør å være deg sjøl....på godt og vondt. :) Det finnes jo bare en av deg, vettu, og du er enormt verdifull!

Vennlig hilsen Monica.
Avatar

:)

april 21 2020 - 00:35
Ja, men må bli bedre på å være sosial :)
Vil ikke være 4 ever venneløs
Avatar

*:)

april 22 2020 - 16:11
Bare ta kontakt med meg når du vil. :)
Til forsiden