Relativt oppegående 1983-modell i Oslo, av type homofil mann, søker venner i alle aldre, kjønn og legning.

Jeg er et ganske normalt menneske med god og fast jobb, og uten rusproblemer, men jeg sliter med sosial angst og depresjon.

Hei, kjære deg,

Er et ganske normalt (dame-)menneske selv, og er både hyggelig, oppegående , snill og positiv. (Litt « barnslig»; kanskje, da jeg lett lar meg begeistre over små ting, slik mindre barn gjør)

Likevel har jeg vært utsatt for noen litt uheldige omstendigheter, som har gjort at jeg har blitt litt sosialt engstelig. Og litt ensom. Til tross for at jeg har både tenåringsbarn (1) og samme kjæreste gjennom ti år. Jeg er hundre prosent trofast, både mot kjæresten min som jeg elsker, og mot andre mennesker jeg blir glad i og venner med! Stiller opp og strekker meg langt for andre.

Har noen få gode venner, både kvinner og menn. Men de er så opptatt med barn, og bor et godt stykke unna eller på Vestlandet.
Jeg trives godt med venner av begge kjønn. Med mannlige venner synes jeg kommunikasjonen blir uten så mye drama ( har aldri vært en sånn jente som driver med « drama» selv). Men det som jo ofte kan bli en utfordring, er sjalusi når mannlige venner får seg (ny) kjæreste. For da blir disse jentene/ damene ikke sjelden sjalu på meg. Selv er jeg ikke sjalu, og blir helt matt av denslags.
Kan ikke folk generelt være litt greiere med hverandre, tenker jeg. Ikke tenke det verste, men prøve å se det beste? Og oppføre seg hyggelig og snilt!

Så nå tenker jeg at jeg har skrevet nok for denne gang. Kanskje for mye? Men «den som intet våger intet vinner», så jeg sender dette uansett uten å kikke over og redigere.


Beste hilsen Bia ( 48; men som ikke er så opptatt av alder selv. ), fra Oslo

Hei, sendte deg melding/venneforespørsel