Som overskriften sier vil dette være en negativ tekst. Litt usikker på hva jeg egentlig får ut av dette, men hovedsaklig vil jeg komme i kontakt med andre som er drittlei.. enten det er livet generelt, samfunnet vi lever i eller andre ting. Hva det enn måtte være.

Jeg er ikke ute etter sympati eller hjelp, men om vi finner tonen over noen mørke temaer eller vi bonder over et felles hat og utvikler et bekjentskap er det absolutt en bonus jeg er åpen for.

Jeg er en mann midt i 20-årene som siden 15 års alder har levd et turbulent liv. Det har nå kommet til et punkt hvor jeg har gitt opp det meste og rett og slett er drittlei.. som sagt er jeg ikke ute etter sympati og jeg har bare meg selv å klandre for mine feil, og for at jeg har endt opp her jeg er nå, men noen ganger kan dette hatet (som egentlig er preget mest av selvhat) være befriende å rette utover istedenfor innover. F.eks på all verdens urettferdighet..

Har brent mange broer, vært i mange utstabile, destruktive relasjoner både i vennskap og personlige forhold.

Er egentlig en introvert type, men har i mange år oppsøkt svært destruktive miljøer med mye alkohol og annen rus. Et liv med lite mening. Jeg har gravd meg selv ned i en grop, og er ved et veiskille hvor jeg ikke vet om jeg skal enda dypere eller gjøre et nytt forsøk på å komme meg opp og ut, og ta tak i livet.

Til tross for det du har lest vil jeg anse meg selv som en oppegående person, med gode holdninger og verdier, men noe har nok gått tapt på veien.. jeg liker folk, og liker å være sosial, men jeg hater alt som er overfladisk. Jeg setter pris på de dype samtalene, og jeg liker å ta et dypdykk i mitt eget og andres sinn.

Dette er rotete nok som det allerede er, derfor gir jeg meg her.

Har du det kjipt eller sitter inne med mye hat så ta gjerne kontakt.

Jeg forstår følelsen av å ville finne noen som tenker og føler noe likt som en selv. Noen å være helt seg selv med, selv med de tankene man tenker ikke kan deles.

Selv føler jeg ikke hat og har ikke noe sånn å dele, men er noe jeg liker ved ditt skriv.
Men jeg tenker at dystre tanker og ting kan være litt vakkert, spørs hva det er.

Jeg syns dette innlegget var litt fint.

Fantastisk tråd!



Til Elastisk:
"men om vi finner tonen over noen mørke temaer eller vi bonder over et felles hat og utvikler et bekjentskap er det absolutt en bonus jeg er åpen for."

Interessant... Sender deg melding.



Til Testosteron:
"man må være to om å lage problemer"

Ofte, ja - men ikke alltid. Enkelte mennesker klarer fint å lage problemer på egen hånd, uten at den andre parten provoserer.



Til Halvmåne:
"Jeg syns dette innlegget var litt fint."

Enig.



Til Ingenvitsen:
"Jeg tror ikke det hadde blitt verre for kronisk deprimerte, men mye bedre, om alle var 'deprimerte'. Samfunnet hadde blitt formet etter sannhet fremfor illusjoner. Så kunne man sett denne brutale konkuransen for det den er, hvor normale folk lever i en boble om at det finnes et rettferdig samfunn."

Nemlig!



Til Skriveterapi:
"det er ingen mening, eller rettferdighet. Men vi liker å late som. Tar du livsløgnen fra et menneske osv ... Livet er et stort paradoks. Jeg har en sønn i tenårene. Man kan jo le seg ihjel av alle de fine og flotte planene de har for inkludering, mestring, likeverd osv i læreplanen. Man må nesten ha 5 i snitt nå for å i det hele tatt komme inn på studiespesialisering på videregående. Hvor inkluderende er det? Det de egentlig sier er: Hvis du ikke er vellykket og gjør det bra på skolen får du vaske dasser eller gå på NAV."

Nettopp! Ideen som vi alle indoktrineres med i den moderne, vestlige verden, er at "verden liksom er et rettferdig, likeverdig, tolerant, politisk korrekt sted". Denne ideen er egentlig bare en komfortabel LØGN - for den brutale SANNHETEN er at livet er en beinhard og brutal konkurranse (til tross for at den moderne, vestlige verden heldigvis forsøker å gjøre livet litt mindre hardt og brutalt enn det det egentlig er). I det daglige later vi som at denne konkurransen liksom "ikke eksisterer" - men livet minner oss hele tiden på at den faktisk eksisterer.

Dette betyr selvfølgelig ikke at det f.eks. liksom "ville ha vært bedre å ha en læreplan som fremmet utstøting, feiling, mobbing og forskjellsbehandling isteden", bare fordi en slik læreplan hadde speilet virkeligheten bedre. Men det betyr at samfunnet generelt har litt for lite bakkekontakt; at den utopiske illusjonen om at "vi liksom lever i en ideell verden", har fått litt for godt fotfeste i samfunnet generelt.

Det er med andre ord bra "å fremme gode, etiske verdier"; men det er ikke bra "å bli blind for livets realiteter"... As always, balance is key... Alt med måte...

jeg har tidligere skrevet
om en i fangeleir som overlevde
takket være hat til fangevoktere
det er mye liv og energi i hat
altså likegyldigheten
er det verste av alt
flere skulle hate masse mer
mitt hat mot det etablerte
og det fuckings overfladiske
har vært med meg lenge
jeg sier bare: grrrrr ;)

Dette var en respons jeg helt ærlig ikke hadde regnet med.

Skulle gjerne fulgt eksempelet til OneOfAKind og svart på hver enkelt kommentar her. Liker innspillene og synspunktene deres godt!
Velger heller å svare i innboks.

Har forøvrig vært på dette forumet før, og jeg vemmes når jeg ser at den bedritne, ynkelige chatløsningen som er et jævla hån mot alle brukere her inne fortsatt eksisterer, og ikke har blitt modernisert og gjort mer brukervennlig.

Setter veldig pris på alle venneforespørsler og meldinger.

Dette samfunnet henger i så mange løse tråder, men på overflaten er illusjonen om en rettferdig og snill verden blitt så kraftig at de naive, trangsynte og svaksynte sjeler sluker dette uten motstand.

Jeg kjenner meg så mye igjen i deg og med anslagsvis førti års mer erfaring enn deg, har jeg lyst å dele erfaringen min med deg, om det som har vært og fortsatt er mitt beste verktøy for å tøyle og utnytte denne negative energien. Det er egentlig lett: Råd: Gjør noe kreativt - hva som helst; klipp ut papirfigurer, tegn barter på folk som er avbildet i avisen, skriv et dikt, mal et bilde, brett papirfigurer (oregami), smi en trefigur av en pinne (Knert'n), lag noe i leire osv, osv. Bruk både hender og hode. Jeg lover deg at det nytter.

Så får du med et dikt på veien, til både underholdning og ettertanke.

Beste hilsen meg :-)


Menneskerettighets-erklæring § 1 – valgrett

av André Bjerke

Deg er det skjenket en rett til å bli
død eller levende, trell eller fri.

Velg å bli narr eller velg å bli vis,
fugl eller giftslange, ild eller is!

Gjør du deg selv til en gjenstand for salg?
Ingen skal nekte deg retten til valg.

Velger du det som er skjendig og slett,
er det din helligste menneskerett.

Velg om du vil å fornedre deg selv.
Velg din fordervelse. Velg å bli trell!

Hva er din ånd? Er den sverd eller fjær?
Vit at ditt valg har besvart hvem du er.

Du er ansvarlig for den du er blitt.
Du har vært velgeren. Valget var fritt!

Til HarLærtNå:
TAKK! Det diktet av André Bjerke er det beste diktet jeg noen gang har lest! Jeg hadde aldri hørt om det før, men det beskriver nøyaktig det jeg står for, på en prikk!


Til Ingenvitsen:
"Og det er realiteten. Det er bare verre når det undergraves.
Kanskje fremme gode holdninger basert på beinhard realisme? Skolen burde vært langt mer fokusert på beinharde sannhetsanalyser om menneske og samfunn. Gode holdninger kan bare baseres på sannhet, ellers kan gode holdninger bli dårlige."

Er enig i dette. Holdninger/livssyn/etikk som ikke er basert på de faktiske realitetene i livet, ender opp med å spre ignoranse, og å skape urealistiske forventninger til både oss selv og andre mennesker, og å skape hysteriske og urettferdige regler/lover (ekstremt eksempel: "Sharia-lover") - nettopp fordi slike holdninger/livssyn/etikk ikke har godt nok fotfeste i virkeligheten, og de dermed kolliderer med hvordan virkeligheten egentlig fungerer.

Men det jeg mente med det jeg skrev i sitatet du refererte til, er at det ikke hadde vært bedre med en læreplan som OPPMUNTRET til utstøting, feiling, mobbing og ekstrem/uberettiget forskjellsbehandling.

Et samfunn (inkludert dets læreplaner) som oppmuntrer til inkludering, mestring, toleranse, og relativt lik behandling for alle mennesker - er åpenbart et mye bedre samfunn (fordi borgerne generelt vil trives bedre i et slikt samfunn), enn et samfunn som oppmuntrer til utstøting, feiling, mobbing og ekstrem/uberettiget forskjellsbehandling.

Til Skriveterapi:

"Vårt dilemma er jo at vi er en blanding av primitive rovdyr og tenkende moralske vesener (som jo skiller oss fra andre dyr) og disse to sidene kommer jo stadig vekk i konflikt med hverandre."

Nettopp. Dette er den primære utfordringen ved å være menneske... Vi er rett og slett "rovdyr med samvittighet" - og denne kombinasjonen gjør livet som menneske selvfølgelig vanskelig/komplisert.



"Når det gjelder skolen er det jo nettopp likhetsprinsippet som på mange måter skaper taperne. Elevene er jo svært forskjellig og alle har ikke akademiske evner uansett hvor positive de er og hvor hard de jobber."

Mm. Dette er et eksempel på hvorfor det er viktig å erkjenne livets harde realiteter - selv om man selvfølgelig bør forsøke å oppmuntre elevene til og bruke de evnene de har (uansett om de har små eller store evner).



"Jeg tror det ensformige fokuset på at bare man tenker positivt så løser det meste seg irriterer mange."

Ja, ser den... Men dette positive fokuset har jo oppstått fordi det faktisk er sant i mange tilfeller. Når man genuint tenker positivt (særlig over tid), så er det mange ting som løser seg av seg selv. Samtidig finnes det selvfølgelig ting som ikke løses av positiv tenking - og folk som har opplevd dette blir nok irriterte når de hører slike utsagn som, "Bare tenk positivt.".

Til Ingenvitsen:
"Det er neppe en god ide å oppmuntre til utstøting, feiling, mobbing og ekstrem/uberettiget forskjellsbehandling. Jeg tror derimot det er en god ide å lære å ta innover seg at tapere er en uunngåelig konsekvens av vinnere. Og at like muligheter og likebehandling dypest sett ikke eksisterer fordi folk er ikke like. Man kan koke både grøt og vann men resultatet blir ikke helt det samme.

Så jeg er 100% for et samfunn som oppmuntrer til inkludering, mestring, toleranse, og relativt lik behandling for alle mennesker, bare vi ikke er dumme nok til å tro at idealisme beskriver virkeligheten, eller at likebehandling gir likt resultat"


Helt enig. Dette er nøyaktig det budskapet mitt var.

Til Testosteron:

"Her serveres sedvanlige floskler, uten å utdype eller konkretisere hvilke betydninger som ligger i de lengre rekker av idealistiske ord og uttrykk."

For min egen del har jeg ikke utdypet mer enn det jeg har, fordi det i utgangspunktet ikke er nødvendig. Det jeg allerede har skrevet vil være forklarende nok for de fleste mennesker - med mindre en person bevisst forsøker å være vrang/vanskelig (og han/hun dermed ikke forstår disse tingene fordi han/hun rett og slett IKKE ØNSKER å forstå dem).

Men om du faktisk trenger utdypning til disse tingene, så kan du gjerne referere til de tingene du ønsker utdypet, så kan jeg forklare de til deg. Dette er ting jeg kan svært godt, så jeg har ingen problemer med å utdype nøyaktig hvordan ting er. Det er nemlig ikke "naive tilnærminger til virkeligheten"; det er empiriske faktum.

_


"Det presenteres ingenting annet enn naive tilnærminger til virkeligheten (...)"

Hvis du trenger bevis på at disse tingene er faktum, så må du først ta av deg de "idealistiske brillene" dine. For hvis du er uenig i det som har blitt skrevet her, så er du åpenbart blant de indoktrinerte menneskene jeg har referert til. Og for deg vil jo da alt dette selvfølgelig bare bli oppfattet som "naive tilnærminger til virkeligheten", fordi du ikke har bakkekontakt; du lever i en illusorisk "boble".

_


"(...) ment å dekke for hat, forakt og misunnelse, som gjennomsyrer innlegg etter innlegg."

I mitt tilfelle er det ikke ment til å "dekke for" noe som helst. Det er kun ment som en oppriktig observasjon av verden, som jeg har formidlet her i denne tråden på en saklig måte. Og (det varierende) hatet jeg føler som et resultat av frustrasjonen min over enkelte indoktrinerte og irrasjonelle mennesker her i verden, er ikke noe som jeg har forsøkt å "legge skjul på" eller "dekke for".

_


"Du ble gitt alle muligheter til å bli din egen lykkes smed, men du gadd ikke."

Det handler vanligvis ikke om "å gidde"; det er vanligvis dypere enn som så. Men du forstår åpenbart ikke dette.

_


"Du kan ikke holde ut å se at andre er lykkelige, og du krever at alle skal synke ned til ditt nivå. Ingen skal få vinne."

Ja, slik misunnelse er en stor del av den underliggende årsaken til hat, i de fleste tilfeller.

Hei,

Jeg deler tro på at det å snakke ut om hat og sinne i fellesskap gir et bedre utgangspunkt for bearbeid av det som gar vært ugreit.

Det å legge lokk på sinnet vil trolig ikke være det beste, derfor gir en tråd som dette trolig mer styrke til å kunne løfte seg videre ved å akseptere sinnet og dermed bedre framtiden gjennom aksept. Det at flere har sammenfallende opplevelser bør brukes slik at man kommer seg videre.

Jeg er således uenig i at man ikke skal taste om det man føler er ugreit.

Kudos til de som våger å taste åpent om sinne og urett, det skaper et fellesskap for beabeiding og aksept av sinnet/urett. For nettopp å benytte dette til et bedre liv fremover.

Jeg har derfor mye mere tro på at man både kan velge å overse det som har vært, og så hå videre og fortrenge. Men at man også jan finne styrke i å bearbeide og akseptere det som har skjedd, og tenke på hvor sterk man egentlig er som har vært igjennom noe slikt. Og at da bør resten av livet bli mye bedre.

Glasset er alltid halvtomt :-)
(Jeg mener det som en måte å se livet på, ikke drikking i seg selv)

i ca 15 år hadde eg ein personlig krig med meg selv. eg kunne etter eg slutte som kokk, og begynte i butikk,. finne meg selv. det var for at kjøpmannen såg meg som menneske eg er. i mangen år har eg altig likt å skrive, filosofere. Men av og til så må vi bare stoppe opp og spøre oss selv hvordan går det med "meg", for son samfunnet er i dag, så er det nesten lagt opp til at vi skal være onlein 24/7, men kosen kan det går an, når vi er bare mennesker? for det viktige med å være menneske er å ha tiden til å kjenne at vi er til å er i live, og at vi er i live. men livet er meier en det, det er hvordan er ser på livet, ser vi på livet gjenom takknemlighet, ja då får vi mye posetivet, men ute så får vi ikke noe. Men eg tenker og vist vi vil lykkes i livet så må man jobbet for det. Man får ikke noe i fanget med mindre man har jobbet hardt for det. Livet kan være brutalt, men det er opp til oss kvar og enkelt, kosen vi velger å leve livet.

Det kan jo godt være at intensjonen bak Testosteron sitt råd er velment og meget bra. Jeg forstår og tror på den strategien også, men jeg tror også at den blir bedre med bearbeiding av historikk.

Så kan man gjerne være litt raus med fortolkninger, samt tenke at tekst kan oppfattes ulikt og være skrevet ned i ulike sinnstemninger også.

Men; siden Elastisk satte på en advarsel i starten - så var det jo også gitt hva innholdet kunne være.

Bra at det er takhøyde for ulike meninger, det gir bedre innsikt for alle :-)

(Og «ja»; ganske politisk korrekt denne teksten her. Men det må være tillatt å ha ulike syn, det skaper jo bedre diskusjon enn 100 % enighet).

ja, vad skall man säga.
Jag er en av de personlighetsstörda, jag sliter med att nästan alla mina tankar är negativa.
När jag pratar så vil jag påstå att minst 70% av det som kommer ut ur munnen min er negativt. Det gör det svårt att behålla vänner, vara social, att ha relationer över lag.
Om man läser på lite inom neurobiologi så får man veta att hjärnan är lite mer komplicerad än, "det är bara att..."

När hjärnan är utsatt för stress (survival mode) under längre tid, så frigörs tex, kortisol i kroppen som i utgångspunkt skal förbereda och hjälpa kroppen, så att vi blir rustade att ta oss ur situasjoner der livet står i fara.
Problemet med att stå i survivaal mode hela tiden, vilket tex "trauma-hjärnor" eller "ångest-hjärnor" gör, er att kortisolet bryter ned hjärnan över tid. Hippocampus er en del av hjärnan som blir reducerad.
hippocampus er hjärnans huvudsakliga minnescenter.

Något som er ett erkännt fakta är tex att en "Borderline-hjärna" har förminskade och muligens delvis förstorade områden i hjärnan.
prefrontal cortex er fremre del av hjärnan som tar avgörelser och styr logiken, er en del som er förminskad,
Hippokampus som styr minnen, er reducerad och har vanskeligheter med att lagra goda minnen.
Amygdalan som er hjärnans alarmsystem är överaktivt.

Hur ska man då bara skärpa sig? när hela systemet är reducerat.
på grund av att hjärnan är föränderlig och har kapacitet att byggas upp igen, så finns det muligheter att bli bättre.
det har med träning att göra, att träna upp sin hjärna att bli frisk.
det tar förbannat lång tid men det sägs att det går.
Genom långvarig repetisjon av kroppslige sansoriske og trygge erfaringer,
träning og meditsjon.
Repetisjoner av att: förstå sin egen hjärna, acceptera den og pröva att tänka alternativa lite mera positiva tankar.

Det är iaf det som sägs och skrivs.
Det är inte gjort i en handvändning att tänka possitivt för alla människor. vi är neurobiologiskt olika.

Så, för att runda av; Det går att tänka positivt, för några är det betydligt svårare än för andra.
jag räknas till en av dem som sliter, jag jobbar stenhårt för att lära mig hantera livet, för mig är livet mörkt.
Nån gång emellanåt är det skönt att möta andra som förstår min negativitet, medans jag till vardags paddlar paniskt i possitivitetens hav.

Ps: Trondheim2020, Skriveterapi og Elastisk. uppskattar era välskrivna och givande inlägg!

Til Trondheim2020:

"(...) samt tenke at tekst kan oppfattes ulikt og være skrevet ned i ulike sinnstemninger også."

Sant - dette kan være lett å glemme...

_


"(Og «ja»; ganske politisk korrekt denne teksten her. Men det må være tillatt å ha ulike syn, det skaper jo bedre diskusjon enn 100 % enighet)."

Selvfølgelig. Og noe politisk korrekthet er jo så klart bra å ha. Problemet med politisk korrekthet oppstår imidlertid når den går for langt og blir overdrevet, slik at man blir blind for livets realiteter. (Eks.: moderne, ekstreme feminister.)

Det er f.eks. bra å være politisk korrekt nok av seg til at man tillater folk og ha ulike syn på ting - men det er ikke bra å være så politisk korrekt av seg at man bevisst ignorerer livets realiteter, når livets realiteter ikke samsvarer med det som er politisk korrekt.

Sporer litt ut her i forhold til trådstarter nå kanskje.

Men forstår deg slik Testosteron at du har oppvekst/nære med BPD, og dette gjør at du trolig ikke ønsker for mye negativitet pga dine opplevelser.

Hvis dette stemmer sånn omtrentlig, så er det lettere å forstå dine rammer og reaksjoner. Og lettere å forstå at for deg så kan den strategien passe bedre enn for andre. Det virker jo også som du har bearbeidet, plassert ansvar og har noe avstand til din historikk. I tilfelle så kan det jo hevdes at du har fått styrke av å bearbeide dette, noe som understreker at det kan være behov for å «lette på lokket» også til andre.


Oneofakind/BPD.85 - takk og selv takk.

Här tänker jag att det är viktigt att hålla god ton och inte stigmatisera personer med personlighetsforstyrrelser.
Personer med personlighetsforstyrrelser har inte valt att få det själva.
Med det sagt så vet jag och många fler att BPD kan yttra sig på många olika sätt, 256 olika symptomskombinasjoner.
Så att dra "diagnosen" över en kam är lite magstarkt, och att påstå att man inte kan bli friskförklarad från BPD är också okunskap. De andra personlighetsstörningarna som nämns i negativa ordalag har helt säkert nyanser även dem.

I meddelandet ovan, så var BPD-hjärnor ett exempel på att hjärnor fungerar olika, och att hjärnor som lever med stress under lång tid, blir reducerade. Reducerade till att tänka mer negativt än positivt, och det är svårt att bryta ett sådant mönster. oavsätt diagnos, sjukdom eller vad det än månde vara.
Sen är det ju såklart lov att tänka negativt oavsätt om man har slitit med det länge eller kort.
Att lägga till den neurobiologiska vinkeln i diskussionen är kanske nyttigt och intressangt för personer som inte vet varför tankarna blir så negativa.

@Testosteron aug 23 2020 - 20:26:

BPD-personer vil gjøre alt de kan for å unngå å tape ansikt, og det kan man bruke mot dem ved å arrangere situasjoner der deres egen adferd slår tilbake på dem selv. Men man må være varsom med hvem man samarbeider med i slike situasjoner, den største faren er at folk feiger ut når det virkelig gjelder. Ellers kan man jo alltids alliere seg med noen som er større, sintere og farligere, da forsvinner de fort og kommer IKKE tilbake!

Ingenting er så ille at det ikke er godt for noe. Syens dette er noe av det beste av diskusjoner jeg har lest på lenge! Og så mange fantastiske synspunkter! Og hat er det som får verden til å utvikle seg! Hat og negativitet er menneskenes beste og værste side, men absolutt blandt de viktigste!

Hei! Jeg vet godt hvordan det er å hate. Jeg hater på flere måter: hater at ting i fortiden ikke ble gjort på en annen måte, hater at jeg fortsatt bryr meg om de som har sviktet meg gang på gang siden bleie-alderen, hater at det har gjort meg så skada, hater at jeg aldri vil vite hvordan det er å kunne stole på noen 100%, hater at det alltid er en stemme som sier at jeg ikke er bra nok, hater at jeg trives i kaos, hater at jeg aldri noengang klarer å være 100% lykkelig med et annet menneske, hater at jeg er så fasinert av døden(ønsker ikke døden), hater at det ikke går ann å IKKE tenke. Skal vi hate sammen? Er ikke en mørk person, bare en som er naturlig skada og har mastergrad i å fake egen lykke i håp om å overbevise meg selv :)

Jeg har ganske ekstensiv kunskap om depresjon, jeg hadde selvmordstanker i tidligere alder. Mye folk som får det. det er egentlig ganske vanlig. Jeg har hadde 2 venner som har drept seg selv nå, men jeg kan fortelle en del om det, og hvordan man kan snu ting litt, og leve lykkelig, slik som jeg har.

Ja, jeg er ung ufør, men det er ikke slutten av hele konseptet mitt selvfølgelig.

Send meg venneforespørsel her, send private melding, jeg er på discord, whatspp og snapchat, Ikke noe facebook da selfølgelig da det er en ganske så selvmordsfremmkallende nettside.