Hei,
Jeg er en mann i 20 årene tilsynelatende med alt på stell. Likevel sliter jeg voldsomt med angst og depresjon. Jeg vil gjerne dele erfaringer med noen i samme eller lignende situasjon ????

Det henger ikke helt sammen det du skriver her. Sliter du med angst og depresjon så har du jo ikke alt på stell. Eller er det noe annet du mener?

Frikar-1... er du her bare for å lage kvalme?
Jeg observerer deg til stadighet komme med noe skikkelig oppgulp, uten å bidra med noen ting nyttig.
Det er egentlig merkelig at du ikke er kastet ut fra forumet her for lenge siden.

Det står ganske tydelig at han har tilsynelatende alt på stell.
Hvis du ikke forstår betydningen av TILSYNELATENDE kan du lese om det her:
https://naob.no/ordbok/tilsynelatende

Frikar-1, dette forumet skal være et hjelpetilbud hvor folk kan være åpne om egne utfordringer. At du kverulerer, som du stort sett gjør over alt her inne, er neppe til hjelp.

Jeg har redegjort for min tilnærming i et eget innlegg. Og hva bidrar dere med selv?

Hvilket eget innlegg sikter du til, Frikar1 ?

Det heter "Tilsvar til Totalvrak og Trondheim2020".

Se også "Hvorfor vil så mange unge mennesker seg selv og hverandre så vondt?".

Har raskt lest gjennom innleggene du Frikar1 refererer til. For eventuelt å bli forstått trengs det nok mer forklaring av innholdet til for at en treiging som meg skal forstå.

Til informasjon har jeg også opplevd kommentarer og intense spørsmål (fra mellom andre) deg Frikar1 som så ubehagelige at jeg er blitt veldig reservert for å skrive her i lange perioder og på dager som ikke er utelukkende gode. Andre ganger kan jeg se at du kommer med fornuftige gode innspill til folk her. Det virker som det er veldig opp og ned med deg, veldig vekslende.

Dette som de over påpeker her synes jeg også er av en karakter som jeg synes en som hevder å ville andre vel, skulle la være. Ganske gestapo-aktig, vil jeg si. Trådstarter heltvanligmann, rist det av deg som maktesløst og la det falle på stengrunn, det er helt fint det du skriver om det som plager deg!

Nå har jeg vel skrevet så mye at nå får jeg sannsynligvis så nesten alle hattene flagrer bortover fjorden, men da får jeg ta meg en svømmetur eller noe sånt. Jeg synes folk som skriver om vanskelighetene sine her trenger å lese at ikke alle synes disse harde metodene her er ok å møte folk med som endelig klarer å betro seg om noe av det de sliter med.

Det er leit at admin har en slags fiks ide om at her skal det være ytringsfrihet for enhver pris over alt annet. Men skriv en nettadresse eller noe som de selv synes er gæli, oh skrekk og gru, da er det fram med "gorillagrepet". For en tid tilbake skrev jeg selv et innlegg her om noe som opptok meg, borte ble det helt uten forklaring eller brudd på forumsreglene.

"Tilsynelatende". Betyr det at du selv ser mangler ved ditt "stell", eller betyr det at du har alt du trenger, sånn ytre sett, og forstår ikke hvor angst og depresjon kommer ifra?

Du har neppe inngående kjennskap til Gestapos metoder. Anbefaler deg en tur på Gestapomuseet, så får du kanskje litt perspektiv på ting.

Har nok dessverre får jeg si, kjennskap til det gjennom en nær slektnings direkte befatning da Norge var okkupert, Frikar1. Men jeg kan forstå at sammenligningen oppleves hardt. Men det gjør nok dine egne kommentarer her for folk også, så da kan det vel hende at det kan starte en prosess hos deg også?

Og så har vi sett at det er følelser i den karen også.

Ok, jeg synes Frikars første kommentar her var skivebom. Jeg må dog si at jeg frykter mest alle dem som fremstår som så gode i fredstid. Mtp hvem som lett hadde blitt nazistenes lydige hunder.

De fleste hadde blitt en nazist, og i det minste gjort som de ble fortalt ut av frykt. Personlig tror jeg at menneskets evne til å la seg manipulere, til å tro at de gjør det gode , er stor.

Og nå er vi like langt fra trådstarters sak, som jeg er fra å være en helt vanlig mann.

For å bidra til å bringe tema inn igjen på det trådstarter envanligmann tok opp, så kan jeg si at mange nok vil kjenne seg igjen i å tilsynelatende ha alt på stell og samtidig slite med angst og depresjon. For noen år tilbake hadde vi til og med en statsminister herr B (det er ikke lov å nevne navn her) som viste seg syk av depresjon. Så vidt jeg vet har denne fyren herr B klart seg bra, så han fikk vel kanskje god hjelp, som vanlige folk ikke alltid opplever å få. Men en må jo prøve hvis en skal komme noen vei!

Men det har jeg lært, at en må finne hjelp som passer for seg, som kan hjelpe DEG. Den vanlige A4 hjelpen må tilpasses deg. Nøkkelen til løsning finnes inne i deg, som en jo kan komme fram til hva er sammen med hjelperen.

Jeg trodde også en gang at jeg var vokst opp på solsiden, at jeg burde tilhøre de som har alt på stell. Så har jeg innsett etterpå at det var kun en illusjon, som jeg i stor grad ble fortalt. Å bryte denne barriæren hjelp meg mye.

Håper du finner noe som er verdifullt for deg, vanligmann!

Nettopp derfor bør man kanskje både på individ- og samfunnsnivå begynne med å stille spørsmål ved forestillingen(e) om hva det vil si å ha "alt på stell". Men som vi har sett også i denne tråden, er det tydeligvis et problem for noen når slike spørsmål stilles.

Selve spørsmålet er godt, Frikar. Bare tenk litt på leveringa. "Tilsynelatende" sa hele poenget til trådstarter. Ettersom vi er solgt ideer om hva som skal gjøre oss lykkelige, så er det ikke rart mennesker undres når lykken ikke kommer.

Kanskje ligger det eksistensielle bekymringer i underbevisstheten som forteller en at noe er galt med alt sammen?