Vet ikke helt om dette tema passer her eller under ensomhet, kjærlighetssorg eller relasjonsproblemer. Har derfor postet temaet alle plasser.

Er en mann som ufrivillig har kommet i den situasjonen at partneren ikke lenger er seksuelt interessert og/eller ikke lenger har seksuelt behov/følelser for meg.

er det noen andre som er i samme situasjon? Ønsker svar fra både menn og kvinner.

Hvordan opplever dere det? Hvordan løser man en slik situasjon?

Dersom det er vanskelig for dere å svare her, er det bare å sende en venneforespørsel så kan vi ta det på privat melding.

Jeg ville komme til bunns i årsak til hvorfor hun har valgt deg vekk, da det tilsynelatende før var mer fargerikt på veggen. D kan ha skjedd over tid, en misnøye over noe, manglende tiltak i hjem eller at hun ikke føler for deg lengre. Ta d opp med henne hvorfor, og hva du kan gjøre, sett henne først før du stiller krav.

Når begrunnelsen er "jeg vet ikke" og "det har bare blitt sånn" eller "det er vel overgangsalderen".

Når du da spør om vi skal ta det med doktoren eller noen andre som kan hjelpe, og svaret blir å forstå at det ikke er interessant og at tilværelsen slik den er nå er tilfredsstillende. HVA DA?

Hadde d lignende i flere år. Tok d opp med kona. Bare et skuldertrekk i retur. Traff en annen på si etterhvert, hadde det fantastisk i d skjulte. Ble dønn forelska. Problemet her er 3 barn på vei inn i tennåra, og er fortsatt gla i hu, men har mista lysta helt romantisk. Så nå sitter jeg her med en stor klump i magen og lengter etter den andre. Ikke bra.

Man føler seg som taperen og syndebukken uansett! Man har ikke ønsket å komme i denne situasjonen, Man føler seg sviktet av den man er glad i, men denne personen som har mistet sin kjønnsdrift har jo ikke gjort noe galt.

Samtidig føles det veldig egoistisk og urettferdig at den parten som ikke får noe skal måtte akseptere dette. Det er veldig få personer i et slikt forhold som tillater den andre parten å få seg en elsker og samtidig bli i forholdet.

Du skriver at du føler deg ensom, du kunne kanskje tatt opp dette med kona også, for det burde kanskje være mulig å imøtekomme mer kontakt og oppmerksomhet. Hun sier sikkert ikke nei til litt romantisk oppmerksomhet, romantikk kan være så mangt.

Du skriver hun sier at hun synes situasjonen er helt ok og tilfredsstillende. Og du spør oss "hva nå"?

Det er kun ett svar på dette og det er å gjøre det slutt. Hun er fornøyd og du er ikke fornøyd. Hun er heller ikke intr i å gjøre noe med det faktum at du ikke har det bra.

Hvis du ikke har baller nok til å gjøre det slutt og tåle å stå litt alene i en periode for å få det bedre alene, så er det heller ikke noe synd på deg nå når du skriver om dette for n'te gang på forumet her og er like lost hver gang.

Tror du det vil skje et mirakel her? Tror du hun plutselig en dag vil kaste seg over deg og knulle vettet ut av deg? Nei, sånne damer blir bare verre og verre med årene. Det er strikketøyet og ungene som betyr noe. Og du, når hun trenger deg til et eller annet praktisk. Dine lyster og behov intr ikke henne mer. Hun har fått ungene hun skal ha og sjappa er stengt

Noen ganger er det tydeligvis nødvendig å påpeke det åpenbare i en situasjon. Følelsesfanatikerne kommer nok på banen med sine vanlige fordømmelser hvert øyeblikk nå, men en voksen mann bør tåle en saklig tilbakemelding.

Men det hjelper så lite når refleksjonen, fornuften og pedagogikken er fraværende!

Da blir konklusjonen og svarene som fra hodeløse høns.

Men jeg har forståelse også for slike mennesker.


For andre som lurer på noe eller ønsker å komme med innspill uten å bli latterliggjort av hodeløse høns, spør meg privat så slipper dere hodeløse kommentarer.

Refleksjon og fornuft er fraværende? Hva slags svar vil du egentlig ha da, du oppretter den ene tråden etter den andre her med samme tema. Vil du ha tilbakemeldinger på hvor synd det er på deg? Oppskriften på hvordan du skal få denne dama tilbake slik du ønsker?
I stedet for å klage på at du får for dårlige svar fra oss så vær heller takknemlig for at folk bruker av sin tid på å svare deg. Jeg melder meg ut av denne problemstillingen din nå, men du trenger sikkert ikke starte flere tråder enn de 2-3 du allerede har opprettet ang dette her.

Er du i en slik situasjon?

Det har jeg vært ja. Du sier jeg kommer med ufornuftig svar, min metode fungerte utmerket for meg. Jeg gikk, og er i dag sammen med en jeg får mer enn nok erotikk med.
Hilsen "hodeløs høns" som du så pent kalte meg

Jeg har spurt om meningen til andre som ER i samme situasjonen, hva de tenker og hvordan de opplever det.

Det er greit om du, neste gang du ønsker å uttale deg, sjekker at hjernen er tilkoblet før du åpner munnen, eller i dette tilfellet, tastaturet.

Ellers takk for engasjementet.

Du har stilt 3 spørsmål i åpningsinnlegget. Ett av dem er "Hvordan løser man en slik situasjon?". Da får du svar på akkurat dét.

Forøvrig morsomt å observere hvor forutsigbare enkelte mennesker er i sine reaksjoner...

Oi, beklager så kjempemye. Jeg VAR i samme situasjon, unnskyld for at jeg blandet meg inn i tråden din og delte mine erfaringer. Lykke til i ekteskapet ditt. Og tusen takk for de vennlige tilbakemld om hjernetilkoblingen min. Håper du får mange gode svar fra andre som er i samme situasjon som deg og som i likhet med deg ikke gjør en dritt med det annet enn å syte

Jeg ville tatt d opp med henne på ny, presisere viktigheten og hvordan d påvirker deg og forholdet. D r ikke greit å leve under slike forhold, til syvende og sist kommer d materielle/økonomiske i andre rekke, og livet r kort.

Om du ikke når gjennom så får du vurdere om d r overkommelig å leve med, eller legge pent frem at du vil måtte bryte opp, og hvis hun selv da ikke viser litt hensyn og tilpasser seg så betyr d jo at du kanskje ikke r så viktig for henne.

En partner og ens selv kan endre seg med tiden og d r dessv ikke gitt at personen er ment for deg hele livet.