Dette var veldig vanskelig å skrive merker jeg. Har påbegynt innlegget flere ganger for å viske ut og starte om igjen på.

Jeg skal ha det tilsynelatende bra. Jeg har "alt". Jeg har en super familie, bra jobb, flere verv, materialistisk bra.... Jeg sier jeg har det bra om noen spør.

Men alt er ikke bra - jeg har det ikke bra alltid. Jeg har ingen venner å snakke fortrolig med. Ingen å invitere ut på noe. Bryllup i morgen? Gjestelisten på min side ville kun vært familie. Jeg skammer meg. 44 år og ensom uten å tørre si det høyt. Melankolien vil gjerne bli en venn men har ikke lyst til å slippe han lenger inn.

Får beskjed her hjemme at jeg må komme meg mer ut. Har prøvd frivillig organisasjoner men fungerte ikke for meg. Ingen fra jobben har noe med meg å gjøre etter jobb. Dette har jeg merket veldig under de siste to år med hjemmekontor.
Så fint det ville vært å kunne ha noen fortrolig(e) å "debriefe" livet med, fortelle en dårlig vits til eller hvasomhelst egentlig.

Krysser fingre for å finne noe/noen å bli kjent med, chat eller for finne på noe ute under solen sammen med iblant.

Hei
Her kjente jeg meg igjen i mye. Har kone bil båt hus på mange måter et fint A4 liv. Men venner er mangelvare. Mann 43 sørlandet

Er veldig i noe de sier i at det hjelper ikke være "rik" hvis man ikke har noen å dele det med.
Ikke misforstå, jeg er ikke rik, he he he.