Hei,
Føler meg litt som noen andre innlegg her inne. Ensom og singel. Trodde ikke det skulle bli så vanskelig å være singel. Jeg har vært singel store deler sv mitt voksne liv, om det var ett klokt valg eller ikke, er jeg litt usikker på..
Jeg valgte å være singel i mange år, fordi jeg hadde dårlig erfaringer, og valgte å bruke all min tid på barna og jobb.
Nå i dag føler jeg med veldig alene, gjennomsiktig, skjør. Jeg tar alle bestemmelser og besluttninger alene, store som små, alle praktiske oppgaver store som små alene- jeg kjenner jeg er SÅ sliten av å gjøre ALT alene… det er en ny og ubehagelig følelse å kjenne på dette, og det gjør meg veldig sårbar, deprimert, lei meg, usikker på Vang jeg tar for meg selv og om jeg velger riktige besluttninger for mitt liv. Jeg har ingen som heier på sidelinjen, ingen jeg kan Lene meg godt inntil og som tar i mot når jeg ikkje trenger å være så sterk lenger. Jeg ønsker att der skal være en som skal være sterk for meg, en som står støtt når jeg trenger dette. Venninder har jeg, og er så takknemlig for dette. Men nå trenger jeg og en bauta i livet mitt- ting er snudd på hodet, nå er det jeg som trenger en bauta. Jeg orker ikke alt ansvaret, plikter og oppgaver lenger.
Jeg har krevende jobb. Så der er ingen som er der når jeg kommer hjem eller ingen jeg kommer hjem til, som gir en klem, spør hvordan har du hatt det, eller hvordan går det. Jeg ønsker en venn som har kjent på alle livets fasetter og ikke er redd for de vanskelige samtalene og kommer stort sett ut i pluss og har livsmotet og fremtiden i sikte

Hei. Vi kan godt slå en prat. En voksen mann bor i oslo.ha en fin kveld :)