Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

OCD OCD OCD

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

OCD OCD OCD

aug 23 2020 - 02:26
Hei! Har vært innom den sida her et par ganger siden jeg var ish 13 år gammel.
Har igjennom hele livet drevet med fryktelige tvangstanker og handlinger alt fra tanker om knivstikking og døde foreldre, til utriving av negler / kutte / skjære sår i meg selv.

Har alltid fantasert om hvor vakkert og flott det hadde vært for meg å dø, alt fra vikingbegravelser til skyldfølelsen til de som har vært slemme mot meg eller generelt følelsen av noe skarpt skjære over strupen min. Jeg har alltid vært et monster.

Ble diagnosert med depresjon, ocd og tourettes som 11 åring, så har hatt et ganske bredt spekter å dekke, samtidig som jeg alltid har klart å både holde meg i sosiale sirkler og gående bra på både skole og i arbeid. Nå er i 20-årene jeg har jobb, hund og gjør ting dag til dag som ville gitt meg glede men jeg mangler fortsatt noen å dele denne gleden med, om ikke bare snakke med..

Jeg har aldri vært voldelig, slått eller skadet noen annet enn meg selv. Det er også derfor jeg føler så mye skam og skyld i hvordan jeg oppfører meg mot meg selv, ettersom de fleste på jobb og i familien tror jeg er helt vanlig. Men jeg legger meg, får ikke sove i timesvis pågrunn av alt det jævelige jeg tenker på, og kompanserer ved å skjære meg selv, rive ut en negl f.eks og slå hodet mitt til jeg blir svimmel.

Har følt at jeg er sistevalg blant venner, blant familien og generelt aldri følt meg elsket, stolt på eller at noen virkelig bryr seg om meg. Jeg vet at min mor og far bryr seg om meg, men jeg har aldri følt det. Jeg har hatt et par kjærester gjennom livet og egentling aldri slitt der, men føler at med åra så nå som jeg er tenåring leter jeg kanskje ikke etter samme typer jenter som før, og der med sliter med å finne noen å være glad i.

Mamma gir meg tips hele tiden, men jeg klarer ikke høre etter. Jeg er våken til sent hver eneste dag, jeg sover lite og ville sagt at depresjonen er umulig å skylle vekk.
Men mine venner synes jeg er verdens morsomte, jeg blir invitert ut ofte. Og har egentlig mange som bryr seg om meg. Men jeg klarer aldri føle det selv.

Det eneste jeg har som gir meg glede, er hunden min, jeg kjenner på enorm skam og smerte at jeg ikke klarer å glede meg over gaver eller kjærlighet til familievenner / mine egne foreldre, men etter å ha hatt en far som sliter med alkohol og hatt lidelser selv så har jeg bare blitt veldig følelsesløs mot de..

Jeg er veldig lite lei meg, prøver ofte å få andre til å le. Med suksess- men kunne virkelig ønske jeg hadde noen å snakke med til tider, gjerne noen som vet hvordan jeg har det.
Avatar

Re: OCD OCD OCD

aug 23 2020 - 02:50
Det høres ut som du er ensom - uten å være ensom. Det vil si, at du føler deg alene uten at du er alene. Denne sviende "klumpen" av ubehag kan være tung å bære på. Da er det ikke rart man tenker mørke tanker. Samtidig som du streber etter å oppfylle samfunnets krav til sosialt samspill, normer og den ytre fasaden som forventes av deg fra saueflokken homo sapiens.

Det er en kunst å befri seg fra denne "oppskriften" på oppførsel, fasade og alt det der. I mange år prøvde jeg å strekke meg etter dette "idealet" som er ganske så lite personlig etter mitt syn.Jeg lyktes i stor grad men det tappet meg for krefter. Det føltes helt kunstig for meg å late som hele tiden. Men joda, jeg ble jo en flink skuespiller med åra.

Men en dag spurte jeg meg selv: Gjør jeg dette for meg selv, eller for dem rundt meg? Jeg satte i gang et prosjekt med å gradvis ta vekk forstyrrende elementer i livet mitt og heller bygge opp meg selv som person. Det første jeg gjorde var å kutte ut sosiale medier. Det gir meg null, nada - niks. Det er bare trist å se på andre sine såkalte "perfekte liv": Bare en fasade. Samtidig var det sosialt selvmord. 95% av nettverket mitt forsvant på dagen. Men jeg var ganske fornøyd med det. Mindre folk å holde styr på.

Så gjaldt det å tillate seg selv å være litt rar og "pussig". Dersom man har hake til å bære og vise den man EGENTLIG er, vil man etterhvert se stor beundring hos andre. Da innser jeg hvor usikre folk flest er. Alle går i samme saueflokk og oppfører seg deretter. Det er litt deilig å være utenfor, så kan jeg peke inn og si "haha" - samtidig som de sikkert peker tilbake og sier "haha". Men det er helt greit det. For hvorfor skal jeg bryr meg om hva dem mener? Jeg skal jo bare gjøre det jeg vil. :)

Latter kan ofte være en kamuflasje for sårbarheten. Jeg tror mange blir litt klovn i gjengen for å dekke over litt grums.

Hvordan jeg kom meg dit jeg er i dag?
- Jeg pakker sekken og dro på en to måneder lang backpackertur alene rundt i Europa.

Dette ga meg en gigantisk AHA-opplevelse. Om hvor stigmatiserende, trangsynte og hvor lite rom det er for mangfold og annerledeshet i Norge. Nå har jeg besøkt 60+ land, og bodd hos mange lokale. Sett mye. Opplevd mye. Og jeg må innrømme at nåløyet for hva som er "greit" er minst her hjemme i Norge. Nei fuck det. La oss være den vi er. :)

Men å lære å elske seg selv er ingen lett kunst. Men jeg tror man trenger et stort pusterom som start.
Avatar

Re: OCD OCD OCD

aug 23 2020 - 03:08
Takk kompis, den likte jeg å lese
Avatar

Re: OCD OCD OCD

aug 23 2020 - 03:10
Det er digg å se andre er/ har vært i samme båt. Det er akkuratt som du skriver, føler meg veldig kunstig. At eneste måten andre liker meg er uten noen glede for min del.
Avatar

Re: OCD OCD OCD

aug 23 2020 - 03:19
Før du kan elske andre må du elske deg selv. Det er en klisjé. Men det er sant. Det å "gi litt faen" - og faktisk ta vare på deg selv og prioritere deg. Er en kunst alene.

I dag kjøpte jeg et duftlys med gran-lukt, så lagde jeg meg en (alt for dyr) gin & tonic og slang meg på sofaen og satte på noen gamle 90-talls låter mens jeg spilte sjakk online. Mutt alene. ^^ Men å skape litt god atmosfære og balsamere seg selv i komfort er veldig viktig for meg. Og det kan trumfe alt. Lørdagskveldene er den mest rolige kvelden/natten for min del. Da er folk ute å drikker seg møkk fulle for så rote litt sammen på vei hjem fra byen, før de ender opp med fylleangst og tom bankkonto dagen etterpå. Er det verd det? - For en jævla hønseflokk tenker jeg.

Nei, da holder jeg meg til gran-duftlyset mitt til 30 kr på Europris og den lille drinken min. Så kan jeg leke med isbitene i glasset og lytte til kullsyrebruset i vannet.... samtidig som jeg ser flammene danse opp fra glassbeholderen til lyset. ^^

Det trenger ikke alltid være så avansert.
Avatar

Re: OCD OCD OCD

aug 23 2020 - 03:41
Det virker som en veldig god løsning, har vært i lignende tankegang de siste ukene men klarer aldri sette meg for bestemte mål, drikker en god flaske med vin. Eller ser på en god serie med Rammstein på øra er ting jeg liker og som beroliger meg. Kanskje det bare er å fortsette med dette så kan jeg bli bedre.

Det er bare å finne den balansen mellom å leve et liv verdt å leve, å samtidig ikke føle seg ensom. Kan også fort hende at det med ensomhet er noe jeg selv velger ettersom jeg er ukomfortabel i mitt eget selskap men det er vel en av de tingene jeg enda jobber med. Flere små friheter eventuelt, hadde nok vært godt for mange
Til forsiden