Hallo.

Noen som er i en situasjon hvor jobb/studier tar mye av tiden, eller har flyttet til et helt nytt sted der man er godt etablert og har blitt "kjent" med folk, men føler at dem på en måte ikke strekker til det nivået der du føler at du kan prate med dem om alt og ingenting? gjøre på helt spontane ting som bare ta seg en tur ut osv.. attpåtil bli litt hindret i å møte/bli kjent med andre pga jobb eller studier


Det er egentlig det jeg føler akkurat nå. Selvom jeg har bodd en stund her jeg bor nå og har blitt hovedsaklig mest kjent med bl.a. folk fra jobben min , så er det en ting jeg trakter etter og det er å ha kontakt med en eller fler hvor man kan prate løst eller gjøre noe form for sosialt. Det blir på en måte ikke det samme når man spørr en kollega av deg om noe personlig/råd eller hva enn det måtte gjelde.

Selv jobber jeg i en jobb med svært varierte arbeidstider foreløpig, noe som gjør at det hindrer meg i å bli kjent med andre som sagt. Jeg satser derfor på at jeg finner noen her inne i samme situasjon eller som bare har lyst til å bli kjent med nye personer.

Så om du er gutt eller jente, yngere eller eldre så spiller det ingen rolle for meg. Klarer fint å tillpase meg til andre personer. Da tenker jeg på angst, sjenanse eller ensomhet/depresjon. Vi alle har vel vært der engang i livet og klarer å relatere seg til det. :)

Det var fint å relatere til noen og kjenne seg selv litt i det du skriver)

Hvor i landet holder du til?

Oslo.

sendt deg forespørsel...
er jente født i 84 her,har en liten gutt på snart 3 år...
ser etter noen gode og passende venner her jeg også,
savner mye et gjensidig vennskapsforhold...
håper du får en god påske:)