Hei! Dette innlegget er noe uvanlig fordi jeg ikke er den som soker venner... Jeg skriver paa vegne av broren min som sliter med depresjon, som folge av ensomhet over lengre tid. Selv bor jeg i utlandet og foler at selvom jeg "er der" for ham saa er det saa lite jeg kan gjore utover det. Saa dette skrittet tar jeg pa hans vegne.... av ren desperasjon. Fordi jeg ikke vet hva ellers jeg kan gjore. Foles egentlig litt dumt aa gjore noe saant paa vegne av en voksen mann, men samtidig saa har han mistet troen paa aa mote noen reale mennesker paa internett, saa kanskje jeg kan bevise ham det motsatte!

Broren min (1978) bor i Oslo/Asker omraadet. Han er en fantastisk fin person, som i gode perioder er sosial og liker aa finne paa ting! Han liker aa klatre, gaa turer, gaa paa kafe og ut paa byen, men de siste aarene har han folt seg veldig alene. Samtidig har han mistet all selvtillit og gleden ved livet. Gode venner fra ungdomstiden har etablert egne familier og har ikke lenger tid til ham. Naa haaper jeg at noen i omraadet har lyst til aa ta kontakt med ham? Det spiller ikke noen rolle om du er kvinne eller mann - men i forste omgang er han nok ikke interessert i noe utover vennskap og fellesskap. Jeg formidler gjerne meldinger videre. Jeg nekter aa gi opp haapet at det finnes noen der ute som kan bli en venn!!

Har sendt deg en venneforespørsel og en privat melding.