Et problem som stadig vekk hjemsøker meg er at jeg fort faller mellom to stoler. Blandt likesinnede mtp psykisk sykdom så føler jeg ofte at det blir litt for mye fokus og prat om sykdom, medisinering, begrensninger, diagnoser. Det tynger meg veldig, da jeg heller ønsker å se på hva som er bra i livet og hva vi faktisk kan få til (selv om det er lite). Gjennom årenes løp har jeg lært meg teknikker som gjør at jeg ser lysere på livet enn hva jeg gjorde tidligere, til tross for at jeg er syk og har måttet vinke farvel til mange planer og drømmer jeg hadde for livet mitt.

På den andre siden synes jeg også det er vanskelig å omgås "vanlige" mennesker som har lite eller ingen innsikt i psykisk sykdom. Deres hårete mål, tempo og ambisjoner i livet blir naturlig nok alt for mye for en med psykiske lidelser. Har lagt spesielt godt merke til det når det kommet til dating osv, at spriket rett og slett blir for stort.

Jeg synes det er vanskelig å finne mennesker som ligger midt mellom disse to gruppene. Tenkte derfor å høre her inne om noen kjenner seg igjen. Hadde vært godt å komme i kontakt med noen som vet hvordan det er å være psykisk syk, men som samtidig har litt samme motivasjonen og innstilling som meg.

Har sendt deg pm

Ferdig med dating delen, men helt enig med deg. Enten blir det bare prat om sjukdom eller så opplever man at folk går forsiktig rundt meg. Hadde vært digg å bare kunne prate om løst og fast samtidig som man forstår hvorfor samtalepartneren virker litt Off i dag.

Hei.

Jeg er på samme stadiet som deg. Jeg har jobbet med mye i livet, nå ønsker jeg venner som forstår hvordan det er å ha en dårlig dag, men også samtidg kan finne på hyggelig og koselige ting sammen med. Men det er ikke lett. For når jeg blir kjent med folk, så bruker dem meg som en dass, dem tømmer seg på meg. Men hvis jeg har behov fornå fortelle litt, så er man ikke int.
Så tenkte å finne "friske" venner, men de er litt for på for meg. Og de fortsår ikke heller hvordan det er å ha en dårlig dag innimellom. Så hva gjør man da? Og hvor finner man disse likesinnende menneskene?

Dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg har slitt mye, og selv også vært altfor opptatt av det. Er i jobb, har et ganske ordnet liv, og fungerer greit i hverdagen. Synes ofte at de som ikke har tunge erfaringer ikke forstår, mens de som er har det veldig vanskelig ofte kan bli som en svamp, mens du selv blir en plass de kan laste av alt - og det tar aldri slutt. Jeg mener ikke dette stygt, men jeg makter ikke å ta innover meg alle andres problemer lenger, til det er jeg altfor empatisk og følsom.

Det jeg vil nå er å gjøre vanlige ting, morsomme eller dype. Gå en tur, se en film, høre på musikk, spise pizza sammen, konsert, museum, kino, sykkeltur, skitur og så videre. Ikke se tilbake på alt som har vært vanskelig. Samtidig vil jeg veldig godt forstå andres dårlige dager, at noen kan avlyse en avtale, og alt det som følger med å slite litt.

Jeg er ærlig, ordentlig, snill, hyggelig, omtenksom og til å stole på. Ikke noe tull. Send gjerne melding.