Hei,

Jeg leter etter noen likesinnede, som forstår mine problemer, og/eller som kanskje kjenner seg litt igjen, og som vil snakke/bli bedre kjent. Jeg er en 25 år gammel jente som store deler av livet har slitt med perfeksjonisme, stress, og et stort kontrollbehov. Redd for å miste andre, og at andre ikke skal like meg. Redd for å bli forlatt. Har på grunn av dette utviklet selvdestruktive tanker, fordi jeg føler at jeg aldri er god nok til noe eller for noen. Selvskader, spiseforstyrret, har hjernevasket meg selv flere ganger. Nylig fått konstantert generalisert angst og alvorlig helseangst etter å ha gått til fastlege fire ganger, legevakten en gang, spurt på lommelegen.no tre ganger, psykologen regelmessig, osteopat to ganger, en spesialist i generell nevrologi, og en spesialist i nevrofysiologi med nevrografi/EMG-undersøkelse på under to måneder.

Angst gir mange symptomer som ligner på symptomene ved sykdommen jeg er så redd for, som ikke gjør saken enklere. Jeg blir ikke kvitt dem når jeg hele tiden er redd - så blir jeg enda reddere fordi symptomene blir sterkere, osv.

Positive sider ved meg selv: er en veldig ærlig og pålitelig jente, detaljorientert og nøyaktig, veldig opptatt av at andre skal være tilfredse. Jeg liker å tegne - en hobby jeg plukket opp igjen for et par uker siden, etter nesten ti år uten, og går mye turer (mellom 5 og 10 km hver dag på sommerstid). Elsker å se på filmer, reise, er veldig glad i dyr (spesielt fugler). Jeg er masterstudent ved Universitetet i Oslo, og er forlovet.

Vil du bli bedre kjent så ta gjerne kontakt :) Du behøver selvsagt ikke å ha det akkurat som meg - det er godt å ha noen å snakke med uansett, og kanskje finner man tonen sammen.

Hvis ikke forloveden din har noe imot det kunne jeg tenke meg å snakke med deg hvis du vil? Jeg har en psykiatrisk diagnose jeg har hatt siden jeg var 21. Jeg er perfeksjonist og trives best når andre har det bra. Jeg har slitt mye med angst tidligere noe som er helt annerledes i dag 13 år senere. Før turte jeg knapt bevege meg ut av huset eller snakke med folk. Jeg håper ikke det er et problem at jeg er mann, men skjønner om dette kan gjøre sosial kontakt vanskeligere for dere.

Hei Jonathan, takk for tilbakemelding. Jeg må innrømme at det å møte andre menn er litt skremmende, siden jeg får veldig lett dårlig samvittighet overfor min forlovede dersom jeg gjør det (med mindre det er gamle kompiser det er snakk om, og dem har jeg ikke mange av). Jeg vet at han ville forstått, for vi har et godt forhold basert på tillitt og ærlighet, men det er mest for min egen skyld. Og selvsagt IKKE noe personlig overfor deg eller andre menn.

Jeg vil i det minste gjerne snakke med deg her, så jeg legger deg til som venn hvis det er greit :-) Så kan vi ta det derfra.

Jada. Jeg er bare glad for at du la meg til jeg. Du må jo forholde deg til de rammene du har for deg i ditt liv. Jeg er bare glad til for å skrive med noen jeg :-)

Hei. Jeg kjenner meg igjen i endel du beskriver,bortsett fra at jeg ikke har angst. Jeg er en jente på 26 år i Oslo området og jeg er også masterstudent. Det hadde vært hyggelig om du vil prate, så du kan bare legge meg til om du vil :)

Hei, takk for tilbakemelding :) Jeg legger deg til, så kan vi slå av en prat.

Hyggelig at du la meg til. Jeg ser nå at jeg ikke får til å skrive meldinger :/ Jeg har sett i en annen tråd at det er flere som visstnok har det samme problemet. Jeg har mottatt meldinger tidligere som jeg har svart på, så det må være en eller annen feil et sted. Hvis du skriver en melding til meg, så kan jeg skrive tilbake :)

Har sendt venneforespørsel Veronica* :)

kjente meg mye igjen i det du skrev, jente på 22 fra ålesund, legger deg til som venn :)