Når jeg leser annonser fra andre som søker venner, ser jeg at det er mange som søker noen å bare "henge" med eller utøve en spesiell hobby med. For all del, dette er ikke til å kimse av :) Personlig føler jeg at det blir litt hult og overfladisk (for meg) å skulle være med noen bare for å ha noen å være med. Vennskap hvor man kun deler en interesse, det er litt som rådet om å melde seg på en hobby eller kurs som "alle" ensomme har fulgt. Det blir ikke til at man omgås utenom kurset/aktiviteten.

På den andre siden, å bare snakke sykdom og tunge følelser kan føles ganske nedtrykkende. Det er jo naturlig, både psykisk og fysisk sykdom kan oppta en stor del av timeplanen, energien og tankene. Men det er også viktig å ha noe utover sykdommen å være opptatt av.

Jeg søker vel noen det er mulig å dele både de lyse og mørke sidene med(litt klisjé!) Gjerne litt filosofiske mennesker. Andre som søker det samme?

At folk søker noen å "henge med" og være sammen med av og til er vel ofte en inngang til at noe mer skal kunne utvikle seg dem imellom, for eksempel til et godt vennskap der man er for hverandre i både hyggelige og ikke fullt så hyggelige stunder. Det er vel svært få som blir sjelevenner på et par dager, men at felles interesser kan være starten på et godt vennskap har jeg tro på.

Jeg ser for meg at "de fleste" som må gå til det steget at de må skrive anonyme forumposter på internett (meg selv inkludert) for å skaffe venner/noen å "henge med" ikke alltid syns det er så enkelt å vite hva et vennskap egentlig bygger på, eller i hvertfall hvordan det fungerer i den virkelige verden. Her er folk som har angst, depresjoner og andre sykdommer - som nok helt sikkert gjør rett i å "gå litt forsiktig fram".

Jeg skjønner hva du mener og jeg skulle gjerne også møtt noen som jeg kan snakke med mer om enn bare bil og dataspill, nettopp fordi at det ofte blir som du sier, man omgås ikke hverandre med mindre den felles interessen er fokus når man møtes.

Håper du finner det du søker:-)

Bra svar, Littkjedelig89!

Jeg liker ikke biler, men liker å filosofere og liker å snakke om både positive og negative ting som "de fleste" her. Og...jeg søker venner via forum og har dere er begge hjertelig velkommen hos meg! :-)

Mvh
Junior

Man blir jo fort ensom i hverdagen, når man baserer mye av vennskap over hobbyer/interesser. Slik føler nå ofte jeg det, da hobbyer utgjør en liten del av all tid.

Samtidig kan en hobby få tiden til å stå stille, man kan møtes etter 10år og fortsette der man slapp. For meg er den som en slags konstant i livet, hobbyen er en del av meg, jeg endrer ikke mye på det. Mange folk endrer hobby eller bare slutter å ha de. Da er det ikke alltid man holder kontakten lenger, eller er det bare at veiene går parallelt uten å krysses?

Men så kan man jo dele andre ting enn hobbyer, man kan dele en kopp kaffe :)

Akkurat som jeg skulle ha sagt det selv. Det er veldig kjekt å møte folk istedet for å bruke mye tid på å skrive meldinger her - det verste som kan skjer er at man får en liten opplevelse i hverdagen, men jeg forstår heller ikke hvorfor det skal være så vanskelig.

Nå har nok andre flere kriterier enn meg for hva de ser etter i andre - så lenge en er snill og grei er alle velkommen tenker nå jeg :-)

Uansett - gi en lyd hvis du er i Bergen og vil ta en kaffe eller noe!

Jeg synes det er mer hensiktsmessig å søke personer man oppnår "kjemi" med enn å søke personer som deler ens interesser.

Min erfaring er at det er umulig å finne ut om det er noen kjemi gjennom chat og e-post. Det er nødvendig å møtes ansikt til ansikt. I sommer møtte jeg fem damer etter først å ha kommunisert med dem på nett. Tre av dem var helt annerledes i virkeligheten enn de fremsto på nett. Samtlige fortalte at de har vært i kontakt med menn som fremsto en måte på nett, og en helt annen (vanligvis dårligere) måte i virkeligheten.

Ingen av de fem hadde samme interesser som meg. Likevel oppsto en positiv kjemi med to av dem. Det skyldes at vi hadde noenlunde samme måte å oppleve verden på. Livet er jo en sanseopplevelse, men opplevelsen er veldig subjektiv. Etter min mening er trikset å finne personer som sanser verden ganske likt som en selv. Da er det lettere å leve seg inn i den andre personens erfaringer og opplevelser, selv om man ikke har hatt de samme erfaringene.

Dette gjelder ikke bare i jakt på romantiske partnere, men også i jakt på venner. Jeg kjenner mange personer som deler mine interesser, men bare et fåtall av dem har jeg oppriktig glede av å prate med. Selv om disse få har meninger og preferanser som skiller seg sterkt fra mine, har vi en ganske lik "plattform" å oppleve verden fra. Og derfor trives vi i hverandres selskap.

Når det gjelder prat om sykdom og andre problemer, så synes jeg at det bør begrenses til et minimum i hverdagen. Man bør iallfall unngå å gjenta de samme tingene om og om igjen, fordi sånt prat har en tendens til å befeste og forverre problemene. Dessuten tror jeg de fleste er veldig lite interessert i å høre på "klaging" fra andre, uansett hvor berettiget "klagingen" er. Folk har stort sett nok med seg og sitt...