Fra utsiden ser alt bra ut. Jeg har en god jobb, venner, trener en del, bor nokså greit. Det materielle er på plass. Dessverre er det aldri så enkelt som utsiden kan tyde på.
Jeg er oppvokst i Bergen, i et fattig hjem på "beste vestkant". Foreldrene mine gjorde så godt de kunne men noen god oppvekst fikk jeg aldri. Vi manglet mye og mor var ofte deprimert mens far var lite til stede i oppveksten. Mobbing var daglig men jeg hevet meg over det og ga gass inn i voksenlivet. Det gikk bra - materielt sett.
Dessverre biter det meg i halen å aldri ha fått lov å være barn eller tenåring, den friheten og gleden som visstnok hører med der erindrer jeg ikke. Jeg vet knapt hva det vil si å oppleve kjærlighet. Nå nærmer jeg meg 40 og prøver å finne veien videre etter et komplisert samlivsbrudd. Det er vanskelig å være litt annerledes, enda vanskeligere å akseptere at kortene jeg fikk utlevert for så lenge siden skal måtte prege meg for alltid.

Heldigvis har jeg gode venner som egentlig holder meg godt oppe og gjør at jeg aldri føler meg ensom, til tross for å ha vært enslig det meste av livet. De er etablerte mennesker med et godt sinn men jeg føler ikke at jeg kan dele alt med dem heller. Samtidig er det sånn at det er veldig kjekt å bare sitte i stuen sin en helligdag og fortsette som før, svare når katten spør hvordan det går.. Katten liker å holde hender, en dag ga den hånden min en klem. Da knakk jeg sammen. Nei sånn vil jeg faktisk ikke ha det resten av livet, men så var det å finne veien videre da.

Jeg vil gjerne treffe noen som kan kjenne seg litt igjen i det jeg beskriver over, eller som vil snakke med noen om sine opplevelser og kanskje trenger en ukjent sjel å tømme seg på. Jeg sies å være en god lytter og er visst også kjekk å prate med. Jeg prøver ikke å fikse en date her, bare for å si det, men kanskje et møte over en kopp kaffe et sted for å snakke litt åpenhjertig. En date for sjelen kanskje...

Bor nær Bergen sentrum. Takk til alle som har lest så langt, ha en fin påske :)

Jeg kan relatere meg til deler av historien din, en god del faktisk uten at jeg vet hvilke detaljer som ligger bak. Sliter man i voksen alder bunner mye i den oppveksten man har hatt, dessverre. Jeg legger deg til som venn så er det bare å skrive. Jeg kan lytte og dele.
Er fra Stavanger området, men har en jobb hvor jeg reiser en del til Bergen når det ikke er corona i luften. Så kanskje med tiden vil det bli mulighet for en kopp kaffe.☺️

Jeg kan relatere meg til deler av historien din, en god del faktisk uten at jeg vet hvilke detaljer som ligger bak. Sliter man i voksen alder bunner mye i den oppveksten man har hatt, dessverre. Jeg legger deg til som venn så er det bare å skrive. Jeg kan lytte og dele.
Er fra Stavanger området, men har en jobb hvor jeg reiser en del til Bergen når det ikke er corona i luften. Så kanskje med tiden vil det bli mulighet for en kopp kaffe.☺️

Hei:) kan kjenne med igjen i noe av det di skriver, send med gjerne en melding hvis du vil snakke og kanskje bli litt kjent:)
Hilsen jente 30