Ofte når man starter en samtale så tenker man på hva kan man si for å vekke noen sin oppmerksomhet.
Så starter man med « Hei, jeg heter .. og jeg er … år.»
Også spør man spørsmål fram til man treffer felles interesser eller vekker interessen til den man prater med.
Noen samtaler forsetter til evig tid og noen samtaler dør.
Når samtalene dør, mangler man sosiale ferdigheter eller er det rett og slett at man har ikke møt på den rette?

Jeg vil gjerne bli venn med noen som er enten samme alder som meg eller litt yngre enn meg, og til og med noen som er litt eldre enn meg. Jeg som bare er 28, det må da finnes noen der ute som passer til meg. Eller kanskje jeg er dømt til å være venneløs fram til jeg bor på eldrehjem , der både jeg og dem jeg møter er tvunget til å bli venner.

Tønsberg?

Hei. Jeg er også 28 (blir 29 i november) og bor i Oslo. Vi kan evt begynne å snakke sammen, kanskje vi finner tonen sammen. Kanskje mer enn det. Hehe. Jeg liker å bli kjent med mennesker og se hvordan de er som person.

Hei, jeg er en 24åring fra sørlandet. jeg kjenner meg veldig igjen i det du spør om, jeg ofte har tenkt å lurt på det samme.

jeg tenker selv en samtale/dialog kan vare så lenge man ønsker bare begge er motivert og ønsker å fortsette den. jeg tenker på det som om man er blant bekjente, du kan snakke masse, men det er alltid et tidspunkt det enten blir stille eller samtalen naturlig stopper. det jeg tenker da, er at om du er ønsker å snakke mer så strekker du deg ut å enten stiller et spørsmål/starter en ny dialog, eller prøver å fortsette samtalen med svar og fortsette med et spørsmål samtidig.

det er vanskelig å finne riktige folk og snakke med ofte. men det kommer noen en gang i blant. og ofte varer de så lenge du selv ønsker å snakke med dem :)