Er en dame på 33 år som har murt meg inne i flere år.
Er redd for det meste og sliter både med å ta telefon,kjøre bil og andre daglidagse ting.
Så trenger egentlig litt noen i samme situasjon som forstår.Vi kan holde hverandre i hendene mens vi utforsker en skummel verden?Ting er lettere når man er to;)

Jeg tar alltid folk slik de er,dømmer ingen og er ett veldig snilt menneske.
Har hørt at jeg er en god lytter og en man kan stole på.
Det er vanskelig å ha sosial fobi men samtidig ønske å ha gode og nære relasjoner.Håper jeg kan møte mennesker som kan være mine venner livet ut.
Noen å le og gråte sammen.Sitte under ett pledd med ett glass rødvin,se på stjernene og fnise.

Da jeg ikke kjører bil lengre pga angst er jeg avhengi av å ta tog og siden jeg bor like ved ski så hadde det vært supert å kunne møte andre rundt ski området.

Selv om jeg har rotet meg helt bort i angsten så er jeg ett godt menneske og jeg tror man får en god venn i meg om man bare klarer å lure meg ut av skyggen jeg gjemmer meg i;)
Vil du eller dere være mine venner?Kanskje lage venneklubb;)
Bli med å utforsk verden sammen med meg da vel.

Ps,tar gjerne i mot vennepar da mannen i forholdet også har litt skranten vennekrets pga meg;)