Jeg er en jente på 30 år som har lyst til å bli kjent med andre mennesker der ute som kanskje også er ensome, eller synes livet kan være tøft innimellom.

Jeg har slitt mye med både depresjon og angst, og de siste årene utbrenthet. Da jeg har vært sykmeldt over lengre tid har jeg i stor grad falt ut av det sosiale livet, og selv om jeg fortsatt har venner fra før, føler jeg ofte at de kanskje ikke har mulighet til å sette seg inn i eller forstå hvordan jeg har det. Jeg hadde derfor blitt veldig glad for å møte andre som kanskje deler litt lik situasjon!

Jeg forsøker nå å komme tilbake til "livet", det vil si at jeg har isolert meg veldig og vært nede i en dump, men gjør nå det jeg kan for å se lysere på livet. Jeg har samboer, men ikke barn, og mye ledig tid på dagtid da jeg går hjemme hele dagen. Jeg kunne godt tenke meg å bli kjent med andre som har tid til å treffes på dagtid, gjerne på kafè.

Jeg anser meg selv som en oppegående person til tross for motgang, og har ikke noe videre behov for å sitte og dvele ved hvor tøft livet er, men kanskje heller få venner hvor vi kan støtte hverandre. Men jeg er ikke - i motsetning til mange redd for å snakke om vanskelige følelser. Og tror jeg er en god lytter. :)

Jeg møtes gjerne flere for "strikke-kafe" på dagtid, eller kanskje vi flere sammen kan gi hverandre litt støtte. Men jeg er helt ny her, så ta gjerne kontakt så kan vi skrive litt først. :)

Håper jeg hører fra deg!

Glad for at du tok kontakt snusmumrikken =) Jeg er med på strikkekafe =) Bli med dere andre som føler at dere er i samme situasjon som oss/trådstarter.
Jeg er en 25 år gammel jente. Slitt VELDIG lenge med dårlig selvtillit, sjenert/inadventhet og ensomhet, kanskje litt angst og depresjoner. Men i gode perioder vil jeg opp og ut og utvikle meg i denne litt skumle verden. Jeg studerer og klatrer, og har flyttet til byen =) Jeg trenger utvikling, men vil gjerne ha med meg noen som har evne til å forstå hvordan jeg har det =)
Ta gjerne kontakt med meg og Snusmumrikken =)
Klem

Jeg har interesse av å ha kontakt med dere begge. Jeg er ufør pga psykiske problemer å har ikke mye å ta meg til på dagtid. Jeg bor i Frogner bydel (majorstuen) å bruker derfor aktivitetshuset Amaldhus.

Nå reiser jeg til India på mandag og blir borte i tre uker. Men jeg ønsker gjerne å komme i kontakt med andre som bor i Oslo, gjerne i samme område som megselv men det er ikke nødvendig.

Jeg er 34 år.

Slenger meg på her, hadde vært gøy å bli kjent med deg:) sliter litt med spessielt med å komme meg ut igjen etter mammaperm så hadde vært hyggelig å gå å ta kaffe en dag:)

Hei.om dere har planer om "strikkekafe",så blir jeg gjerne med. Er ei jente på 29 år som føler meg ganske ensom til tider,og synes det er vanskelig å få nye venner. Bor litt utenfor oslo,og er alenemamma for ei datter på 4 år. Ta gjerne kontakt :-)

Du reiser til India.......men er ufør?
Hvorfor kan du reise saa langt vekk naar du sier du er psykisk syk/ufør......bare spør av ren nyskjerrighet.Klarer saavidt aa reise til Byen jeg...

Og ikke minst økonomi..........jaja...ikke vondt ment.
Bare reagerte paa dette.

Uførehet kan ha mange ansikter og mange forskjellige måter å utarte seg på. Dessuten har jeg kommet langt med meg selv siden jeg først fikk uføretrygd. Det var en gang jeg ikke turte å ta offentlig transport i Norge en gang eller tilbringe tid med andre enn min familie. Økonomisk sett fikk jeg litt hjelp fra foreldre.

Godt svart.......

Da gratulerer jeg med store fremskritt.Ja, jeg maa innrømme at en særs sjelden kombinasjon av funksjonshemmende sykdommer gjør meg litt "unik"
med negativt fortegn.Jeg har kjempet hele livet mot sykdom og spesiellt de siste 18 og ikke hatt framgang tross ekstrem vilje og paagangsmot.
Etter jeg tok kontakt med psykiatrien har jeg hatt tilbakegang funksjonalitet messig.

Arv og miljø har gjort sitt.......men det er bra du klarer aa fungere bedre og at du fant noe som virket for deg.Haaper ikke du reiser alene da og haaper du faar en fin tur:-)

Jeg har vært der allerede. Kom hjem for en uke eller to siden. Var der i tre uker.

Besøkte faren min som var der i to måneder. Vi reiste litt rundt sammen i to ukers tid også var jeg en 5 netter alene I Goa. Det gikk helt utmerket, men jeg er glad for å være hjemme igjen. Det tok vel en uke i oslo før jeg følte meg helt hjemme igjen.

Leit å høre at du har hatt det så vanskelig wethepeople. jeg tenker at det er urettferdig at ståpå-viljen din ikke har slått igjennom enda, eller har den kanskje det selv om du ikke tenker over det så godt?

Er 33 snart 34 bor i Oslo og savner noen venner i byn. Flyttet til byn i 2013, har ikke fått så mange venner, mer bekjente og Føler meg ofte ensom. Har en samboer, ei datter på snart 2 år og skal ha en sønn i mai 2016. Jobber med ungdommer til vanlig og føler vel at jeg er ganske ungdommelig men oppegående av meg. Tror jeg er i en liten identitets"krise" da jeg tidligere har vært ganske "rotløs" ved at jeg har flyttet endel pga jobb og familie og ikke trengt å ta så mange hensyn, og nå er mer "satt" i familielivet. Er i en prosess der jeg finner ut av hvem jeg er på ny

Savner noen å prate fjas og alvor med, møtes til kinoer, kafebesøk og ha noen litt mer utover det å være bekjente :) ) så kanskje jeg kunne hengt meg på og møtt dere? Fra mai er jeg hjemme i mammaperm og har endel fritid på dagtid .