Hei!
Jeg er ei jente på 26 som bor i Bergen Sentrum.
Etter mange år med sykdom, falt jeg gradvis ut av arbeidslivet og da også det sosiale. Har blitt ganske bra igjen nå, men sliter enda med Nav for å komme ut i jobb igjen. Gjennom disse årene har jeg blitt ganske ensom. Å kjenner det er en psykisk (å forsåvidt fysisk) påkjennelse av å ha det sånn. Jeg savner noen å snakke med, noen jeg kan være med og noen jeg kan le med. Jeg savner å le!
Jeg er snill, ærlig og litt sjenert. Men det går fort over når man blir kjent.

Så om det er noen andre ensomme jenter eller gutter der ute, ta gjerne kontakt om dere vil bli kjent :)

Jeg er også ensom

Forstår godt følelsen av å savne noen å kunne le og dele gleder med.
Kjipt å være ensom, det skal ikke alltid være like lett å komme ut av ensomheten.
Når det er motgang hele veien så er det ikke lett. Da syns jeg alt blir trist selv om det er lyspunkt av og til.
Send meg gjerne en melding det hadde vært hyggelig.

da forstår jeg Christoffer hvorfor du er her, leste dette etter jeg skrev til deg =)

forstår dere veldig godt.
jeg er no her om noen trenger det =)

Har sendt deg en venneforespørsel, Christoffer :)

Vi trenger deg også :)

Er ikke bestandig så enkelt her i livet. Å være ensom, ikke kunne dele gledene (og sorgene) med noen og værken bli sett eller hørt.
Så hadde vært kjekt med noen nye venner, noen å snakke og le litt med rett og slett :)