Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Innlandet, kamerat.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Innlandet, kamerat.

feb 1 2020 - 23:04
Søker en som ønsker seg en kamerat i området mellom midtre og nordlig del av Innlandet. Trenger ikke nødvendigvis å være glad i turlivet eller ha noe turerfaring, da med tanke på hva understående lenke kan gi uttrykk for.

Sosial angst og frustrasjonen over hva det kan medføre av begrensninger og isolasjon, er kort oppsummert satans verk. Om jeg skal være litt direkte.

Gjerne snakke på telefon om du også skulle være en som er ute etter det samme, fremfor en liten evighet foran tastaturet:) Å finne en kamerat på tross av angstens mandat, for så å lett kunne sparke dritten ut døra. Vet det klart er en realitet og håper du som vurderer å svare også vil erfare det.

------------------

Hei.
Innlegget er redigert. Private lenker må deles på vennetjenesten.

Hilsen
Administrator

-------------------

Ser først nå at innlegget har blitt redigert. Vel, kanskje like greit.
Fyller i så fall på med et par basisopplysninger om meg selv, i fall noen andre i omtrent samme geografiske område også mistrives med å ha ensomheten som sin trofaste følgesvenn:)

Uansett noen stikkord. Bosatt på Dovre. Mann i midten av 40-åra med sosial angst. Nevnte har nok blitt en førende faktor ved mye aleinetid, men ikke i lag med noen jeg kjenner. Ellers snill, ærlig, enkel og grei å omgås.

Kunne gjerne tenkt meg en fast kamerat, om det kan beskrives på den måten. Noe mer enn bare en kaffe hver 14. dag, om det skulle vise seg at vi kom overens. Mulig ut av kontekst, er hetrofil om det skulle ha betydning.

Trives kort oppsummert med å gjøre det meste. Turgåing, kaffedrikking, dype samtaler eller bare hverdagslig tomprat, noe som også klart er helt på høyden:)

Apropos sosial angst i et nøtteskall:) Usikker på om jeg er mest engstelig for at noen kan komme til å svare, eller at ingen responderer. For ordens skyld, håper selvsagt klart på førstnevnte. Antar det skulle ligge et aspekt av gjenkjennelse i nevnte, om du også styrer med det samme greiene.

Er du en som gjerne skulle hatt en kamerat, men din sosiale isolasjon gjør at din angst og panikkanfall heller blir utfallet. Vel, da er vi utvilsomt i samme båt. Fristet til å skrive at det ikke finnes grunn til følelsen av at man må prestere noe som helst, i møte med en ukjent. Som tenkt som skrevet. Men samtidig, ingen tvil om at jeg kjapt møter meg selv i døra ved kun å forholde meg til det rasjonelle. Følelsene rundt dette har dessverre en lei tendens til å seile sin egen sjø, om ensomheten står ved roret over tid.

Som tidligere nevnt. Gjerne snakke på telefon om du føler det er greit, fremfor en liten evighet foran tastaturet:)
Til forsiden