Hei!

Jeg ei jente på 29 år og har flyttet til Norge (Oslo) for 3 år siden.
Det har vært umulig å finne venner. Ekte, nære venner. Jeg prøvde hardt men ingen biter. Så føler jeg meg ganske ensom og verdiløs, og selvtiliten min har blitt lav.

Språket har vært litt problematisk. Nå har jeg prøvd å lære meg norsk men fortsatt har en lang vei foran meg før jeg kan forstå alt folk sier, hva de mener og utrykke meg helt. Men jeg lærer fort hvis noen bare gir meg en sjanse.

Jeg er kreativ med håndarbeid, musikk, dans og savner noen å dele ting med andre. Livet uten venner har gjort meg litt usosial men jeg skal ikke gi opp.
Det pleide å være så lett da vi var små, ikke sant?

Jeg liker å gå turer, lage vegansk mat, filosofere om alt det finnes og bare ha det gøy.

Har sendt PM :D

Hei!
Har funnet 2 ekte venner her så det er bare å være utholdende.
Mener veeeeldig utholdende. :P
Du burde også ta initiativ og skrive til flere.

samme her så sender en mld :)

Oslo (i likhet med alle andre storbyer) kan oppleves veldig kjip når man kommer utenfra og ikke kjenner noen fra før. Det er ikke fordi folk vil være avvisende i utgangspunktet, men i en storby er det så mange uærlige mennesker at det blir en nødvendighet å holde en viss emosjonell avstand til andre. Men klarer du å bli kjent med bare noen få genuine mennesker (dem er det også mange av i Oslo), vil dette løse seg raskt fordi de også er interessert i å utvide sin flokk. Men språkbarrieren gjør det nok litt ekstra tungvint, spesielt hvis du vil ha kontakt med eldre mennesker som ikke er så gode i engelsk, men som til gjengjeld kan lære deg alle "Oslotriksene".

Ikke gi opp. Jeg er født og oppvokst i Norge, men har aldri hatt nære venner hvor jeg har vært dems nærmeste. Jeg har bestandig vært Second best og aldri noens førstevalg.
Vi nordmenn er sære, og kan være en smule vanskelige å bli venner med.

Du er velkommen til å legge meg til

Det et veldig modig av deg at du skriver om din tilstand her. Jeg er så stolt type slik at jeg har følt meg ensom i over 2 år, men har prøvd å lure meg om jeg ikke har vært ensom. Så, gratulerer! Du har allerede tatt det første skrittet for å overvinne ensomhet. :)
Jeg er norsk statsborger, men flyttet meg til Norge som maskiningeniør for 8 år siden. Jeg landet i Trondheim, og etter en kort tid, fikk jeg meg mange venner. Men i 2015 flyttet jeg meg til Oslo pga. ny jobb, og ble plutselig så opptatt av livsstilen i Oslo (kø, trafikk, hektisk hverdag og mange daglige oppgaver) slik at jeg fikk mindre tid til å være sosial. I Trondheim hadde jeg god tid til å bli meg på Salsa kurs og sånne ting, og bli kjent med folk, men det ble veldig dårlig tid i Oslo.
Budskapet mitt er at du må bare holde ut. Denne pandemien blir snart omme, og du skal finne masse anledninger for å treffe folk. Prøv å utnytte tiden med å lære deg norsk språket og nye ferdigheter. Inntil da, hadde jeg blitt veldig glad, hvis du ville lagt meg til dine venner her. :)
Du høres ut som en sterk dame. Husk at til og med «impossible» er mulig som det sier for seg selv: «I’m possible». Så du kommer til å finne deg god(e) venn(er). :)

Jeg er en jente på 28 år og bor i Oslo selv. Har nære venner, men ingen som sliter med psykiske lidelser noe som kan være tøft når man har det tungt og føler man ikke har noen å vende seg til. Det er alltid godt å snakke ut om ting, jeg er veldig glad i mennesker og hvis språket er vanskelig snakker jeg godt engelsk :) legger deg til!

Hei, jeg er en jente på 20 som bor ganske nærme oslo. Flyttet selv til Norge for 2 år siden for å studere og føler jeg har mye å by på men dessverre ingen som vil ta:) Jeg er kunstnerisk av meg og elsker filosofi og å lage mat. Sender deg en friendrequest så håper jeg vi kan bli bedre kjent.