Du får gode svar fra andre medlemmer av denne siden og forum, hvis du skrive og legge ut hvor jævla live er for deg...

Hvis du er en smule positiv og ikke sette ut all mørk livshistorie din, skriver ikke så mange av dere ... Hvis du ikke har hvilken som helst form for nettverk eller jobb, kan du glemme og ikke får så mye i retur.

Jeg må være ærlig og skrive at jeg ikke gidder å snakke med folk i dette forume, som hevder å ha mange venner rundt seg . For meg som har verken familie, venner ect, blir bare for dumt å prate med folk som synes å være på utkikk etter og samle så mange venner som mulig på venner listen og telefon listen.

I mitt liv, er det viktig å ha kvalitet fremfor kvantitet, heller foretrekker å ha noen ekte venner, enn mange overfladiske bekjentskaper. Med andre ord, foretrekker å si hva i mitt eget selskap, enn å pine meg selv i en useriøs og dårlig mensklige
forholdet.

Månge her er dårlige på dette med å forplikte seg til forpliktelser de selv har valgt, som da å sende meldinger til de som viser genuin interesse for er som person og deres velferd. I det minste si ifra hvis du ikke vil snakke mer. Det er vanlig høflighet nemlig...
Unskyld synes også altfor mange på denne side gjemmer seg bak diagnoser og det at ni ikke har det bra… Dårlige unnskyldninger er og bli dårlige unnskyldninger syns eg.

Uansett hvilken diagnose du har og uansett hvor dårlig or bra du har det, så går det an å vise folkeskikk og respekt overfor de som viser interesse og vilje til å ville være der for deg liksom. For du klarer jo å få tak i disse vennene og klarer jo være aktive på forumene ellers, så da blir det for dumt å liksom bortforklare hvorfor endel av dere aldri svarer osv.

Og misforstå meg rett, det er ikke sånn at jeg synes det er verdens undergang hvis jeg ikke får svar fra anonyme mennesker på et nettsted, det er en dårlig følelse når jag legger ned tid og krefter på et annet menneske som tar det for gitt og skuffer gang på gang på gang.

Dere må skøna at jeg tenker at hvordan folk oppfører seg på nett, telefon er en god standard for å vite hvordan dere er som mennesker ellers også. Og det er og finnes mange dårlige mennesker der ute. Jeg har høye standarder til vennskap og åter å være ensom er bedre enn å være misfornøyd i dårlig selskap.


Det er mange av er ikke tenker over er at veldig mange av dere som så desperat prøver å få seg noe, eller de som sier de vil ha noen i livet sitt ect, klarer jo ikke dette med forpliktelse og fungerer ikke godt nok til å faktisk fungere i et parforhold i det hele tatt. Kan jeg spør vordan dere tenker, du fungerer jo ikke i et vennskapsforhold engang av olike grunder på forumet. Det er en del du trenger å jobbe med før dere tenker på kjærligheten....

Og de men og kvinner som legger inn kontakt anonnse her , specielt unge kvinner.. Da kaster alle disse over desperate mensker seg på som om livet stod på spill om de lot være.Jeg føler det er så lite seriøse folk her, ekstremt mye av den utnytte sårbare mennesker type personer, og mange som tydeligvis tror dette er en slags tinder side. Noe det strengt talt ikke er..

Så jeg blir ekstremt sliten av lite genuine mennesker rett og slett. Også er det veldig kjedelig når man viser genuin interesse for folk og sender meldinger også får man aldri svar til tross for at du ser de poste meldinger osv på forumet. Det blir liksom for dumt.

Det er helt ufattelig at folk kan få se til å utnytte sårbare mennesker, jeg for en følerse at dere ofte er ensomme, desperate menn og kvinner som ikke klarer finne seg noe på andre måter så dere prøver seg der ni tror de kan fungere...

Om du bare hadde dem jobbet litt med deg selv akkurat som eg prøver, de med og prøve sosial bemestring, så hadde dere sikkert klart å finne noen på en mer riktig måte. Før ingen kommer banket på døren din, dessverre er det nok mange useriøse personer som ser at her kan vi utnytte noen. Specielt noe som er sårbar og lett på virkelig.

Heldig vis så finnes de altså, disse snille og ordentlige menneskene som faktisk bryr seg og vil hjelpe. Det er bare så synd det er så få av dere her og virker det som. Man må kysse mange padder før man finner prinsen. Dere finnes Heldigvis ,men du må se lenge på høyt gjerde, som vi sier



Selvfølgelig må du også finne kjærlighet, jeg vil være den første til å gratulere deg. Hvis den er ekte. Så selvsagt trenger dere også kjærlighet hvis det er det de føler manglar og trenger så klart.

Og at mange er forelsket i det det vil si å være forelsket eller være i et parforhold tror jeg så absolutt. Det er nok en av hovedgrunnene til at mange forhold tar slutt og grunnen til at mange forhold aldri engang starter fordi den og den ikke lever opp til disse imaginære kravene som vedkommende har.


Spørsmålet er vel om ni er i stand til å faktisk takle hva det vil kreve av er for å opprettholde evt forhold. Noe mange på sidetmedord ikke er, for å si det pent.

Og jeg får liksom følelsen av at mange her inne ikke vil bli bedre fordi dere får ting for tilrettelagt og slipper unna for mye på grunnlag av det dere eventuelt sliter med. Og det blir lit feil syns eg.
Det er selvsagt riktig at man skal få hjelp når man kommer over ting man selv ikke takler, men samtidig så må man også kunne forvente at de skal takle det de faktisk kan takle. I bunn og grunn er det mye falskhet her på sidetmedord desvere. Noe som er en av grunnene til at jeg ikke føler meg hjeme her. Og vi har det samme utsagnet i flere varianter men den vanligste er vel: Å skjære alle over en kam. Så generalisering er det mye av ja.


Jeg er også sånn at jeg foretrekker å møte mennesker i det virkelige liv grundet for og lese av varandres kjemien, fordi den er utrolig viktig.
Min erfaring med nordmenn generelt er mye innelukkede mennesker, lite sosial og alltid med en baktanke eller agenda. Truffet veldig få ekte og ærlige mennesker her til la




Men ja, jeg tror at det har blitt en slags sidestilling mellom friske og syke mennesker og at det i det ikke tenkes over at vi alle har omtrent de samme behovene selv om vi har gode eller dårlige perioder. Også synes jeg at det er mange som ikke tenker over at folk som sliter som oftest ikke pleide å gjøre det og i de fleste tilfeller så vil de klare å komme seg ut av det også.


Den grunnleggende meningen med livet er og vil alltid forbli menneskelig kontakt. De som sier de liker og va alene, har aldri ufrivillig vært alene .. Det er på trappene måneder uten familie eller venner rundt ham.

Oker ikke hva aktiv her lenger, har bedre ting jeg kan bruke tiden min på, for å si det lit pent. Jeg kanskje forventer mer av folk enn de selv forventer av seg selv.
Min erfaring med nordmen generelt desvere, er mye innelukkede mennesker, lite sosial og alltid med en baktanke eller agenda. Truffet veldig få ekte og ærlige mennesker her til la.

Ønsker ikke noen problemer henne inne, det er nok av dem rundt omkring i verden
Jeg takker for meg nå, og jeg ønsker deg alt det beste

Huff og huff....
Lykke til videre i din søken etter det perfekte mennesket.

Dette har ikke noe med et perfekt menneske å gjøre så vidt jeg leser. Slik jeg leser dette er det et gjennomgående problem som dras opp litt for ofte. Vi har hatt disse diskusjonene så lenge jeg har vært her, og trådstarter er innom alle de forklaringene jeg kan huske i boken faktisk.

Som sagt - det er helt greit å ikke svare, eller ønske mer. Det er naturlig at når mennesker søker sammen vil det være sjanser for at ikke alle kombinasjoner går.

Dog blir det fort problematisk om en velger å ignorere helt enkelt. Da er man urimelig ovenfor den andre slik jeg ser det.

Det som er problematisk er at mange legger ut ønske om vennskap etc, men ikke legger innsatsen i å ville bevare eller gjøre en innsats. Dette handler ikke slik jeg ser det som noe perfeksjonisme, det handler egentlig om egoisme og sløvhet i det veldig brede. Det vil alltid være unntak, dvs situasjoner e.l. som forklarer.

Men det å ikke svare, droppe å svare videre, ignorere osv eller som en her skrev "han var ikke fornøyd med de han hadde funnet hittil"...eksemplene er mange og etter en diskusjon med en kompis lurte vi på om for mange kanskje bevarer en slags boble med krav når de går inn her. Så de siler ut folk på høyt nivå uten å gi noe sjanser?

Nå snakker jeg generelt i hva jeg skriver, men likevel - det er merkelig hvordan vi synes å ha dette problemet for ofte, de som er her er jo her av den grunn at de har få venner som oftest...virker litt ironisk at problemet som oftest går igjen er at vi ikke da tar vare på de som strekker ut en hånd lenge nok å prøve ut vennskapet?

Man kan alltid bortklare men da undres jeg, hvorfor vil en ha venner om en ikke vil ha ansvaret der følger for at en har med andre mennesker, deres følelser og deres tid? Er de på noe måte mindre verdt så du ikke kan ta deg bryet?
Er det slik at fordi det er et tastatur og en skjerm som skiller så er det lettere å bare gi f?

Jeg tror at man får bedre kontakt med én person av feks alle 20 man har på vennelista. Og da blir det vanskelig å legge like mye tid i alle når et brev mange ganger kan ta en time å skrive.
Og man gjør andre ting enn å bare bruke tid på forumet.
Og man får favoritter, det får iallefall jeg. Føles feil å skive det, men det har vel noe med å få bedre kontakt med noen enn andre.

Tror det man bør gjøre er å prøve å få kontakt med andre og være tålmodig. Mange gir opp etter en uke.
Man møter hele tiden nye mennesker i livet og tilslutt så kommer det en flott person og da kan man glemme de andre fjolsene som man hadde kontakt med som ikke eigentlig ønsket kontakt.

Hihi :)

Men blir ikke

"Jeg tror at man får bedre kontakt med én person av feks alle 20 man har på vennelista. Og da blir det vanskelig å legge like mye tid i alle når et brev mange ganger kan ta en time å skrive.
Og man gjør andre ting enn å bare bruke tid på forumet.
Og man får favoritter, det får iallefall jeg. Føles feil å skive det, men det har vel noe med å få bedre kontakt med noen enn andre."

det samme som TS nettopp beskrev som lite fint ovenfor andre? Dette er ikke en datingside, så jeg har litt tungt for å tro at du ikke kan skrive til en at dessverre går ikke dette e.l. - og så skylde på at du har andre ting å gjøre? Er din tid noe viktigere enn den andre som brydde seg om deg?
Beklager skarpheten, men utenom de to første linjene er resten egentlig tilsvarende man ellers skriver, uten selv å ta noe ansvar for egne handlinger...ansvaret er eksternt...ikke med en selv.

Akkurat.......... Mitt i blink, så jeg mener*

*Er dyslektiker så min staving er ikke hundre, men jeg prøvde meg her inne a likevel*

Takk for din forståelse og ikke misforståelser :)

Fotonoes 86

Jeg har skrevet på denne posten, da denne posten er lagt ut flere ganger på flere sider, så ikke sikker på hvem jeg har skrevet på. Kanskje begge.

Jeg svarer hver enkelt person jeg skriver med. Så det så.

Jeg har ikke interesse av å lese et eneste innlegg her inne der hvor brukernavnet ditt står over.

Lykke til du.

Personlig kan jeg forstå at det er kjipt når man legger ned mye tid i de
menneskene man har på vennelisten sin og at man opplever gang på
gang at de samme menneskene tar lite til ingen kontakt tilbake. Samtidig
er det så mange ulike grunner til at kontakten til de forskjellige kanskje
er noe laber eller sporadisk. Det er mange mennesker her inne som kanskje
har det litt vel tøft og så sliter de med å følge opp. Man blir så klart noe
skuffet om man ikke får noe svar fra de man har opplevd en god kontakt
med, at de kanskje bare forsvinner, men jeg opplever også det finnes
mennesker som befinner seg på andre siden av skalaen.

Mennesker som forventer at du skal bruke all din våkne tid på å svare frem og tilbake.
Det er jo overhode ikke noe man kan love noen som helst, ikke en gang ens aller
nærmeste kan forvente den type kontakt. Du svarer og gir av deg selv, til og med flere
ganger om dagen i blant, men det er liksom ikke godt nok det heller? Da er kravene
rett og slett for høye, og noen mennesker ender opp med å få veldig dårlig samvittighet
som ikke klarer følge opp. Noen mennesker må man klare gi slipp på og så kan man
prøve følge opp kontakten med de man ser VIRKELIG bryr seg tilbake.

Viktigste faktoren som går om igjen for meg er: toleranse og tålmodighet.

Ellers har jeg hatt illsinte folk på nakken min, selv om jeg har sagt rett ut til dem at vi
ikke har noen kjemi, kontakten bare står stille og/eller det bare ikke går noen vei.
Den andre parten kan da ikke forvente at det vil utvikle seg noe kjemi over tid, om det
er klart og tydelig at man har to forskjellige personligheter som ikke befinner seg på
bølgelengde. Da bare lurer man seg selv!

Viktigste er å se på "handlinger". Veldig vanskelig å lese det gjennom brev, men om
man først lærer seg det, så er det ikke så vanskelig med tiden. Man legger tid i de
mennesker som tar initiativ tilbake, sånn som du selv gjør. Da opplever man at kontakten
holder seg, selv om det så klart krever en del fra begge parter.

Utover det... Veldig skummelt å generalisere mennesker, eller nordmenn som du har gjort
litt overfor. Ikke sikkert du mente det slik, men fikk litt inntrykket. Husk at ikke alle nordmenn
er slik. Vet at det er mange som holder seg for seg selv og som ikke byr så veldig på seg
selv, men der har vi også forskjeller. Husker når jeg var i Estland, at jeg opplevde veldig,
veldig mange der borte som likegyldige og husker veldig få som varme og smilende, men
det var jo også noen der jeg opplevde som veldig hjertelige mennesker :)
Alt sånt varierer veldig.

Bare ikke gi dere på det med kontakten. Jeg har troen på at det er noen mennesker der
ute for alle og en hver, men for noen tar det kanskje litt lengre tid.

Forresten... Jeg vet hvordan det er og hvordan det føles med et nærmest ikke-eksisterende
nettverk. Det er vondt og tøft, men man kommer seg ut av den onde sirkelen med mye jobbing.
Mentalisering er viktig for å komme et steg videre. Skape sunne koblinger i hjernen, fremfor
negative. Sånt tar tid.

Hei,
Takk for din innsikt, de er lov å ha forskjellige meninger om ting ...

Skrev og skriveer me endel hyggelige mennesker her inne, og så videre, så jeg har normale sosiale ferdigheter.

Jeg skrev ikke bare teksten for meg selv, men også for de som har skrevet privat til meg om sine erfaringer på denne siden. Alle orke ikke og tør ikke å uttrykke sin misnøye i åpenlyst på denne forumet. .. Så jeg er langt fra alene om disse tankene*

Jeg har hat forståelse med alle jeg skrevet med., eg har lat folk ta sin tid og vært åpen og fordomsfriog . Ikke alle kan elske alle, så det er med livet * Da denne gruppa/ forumet er anonym, kan dere i de minste skrive takk for interessen, men jeg tror ikke vi er på samme plan og er efter noe helt annerledes...

Som du skriver# Folk på forumet har det tungt a likevel, mennsker som i de normale ikke tør strekke ut en hand til andre grundat psykisk ohelse ect. Nå er de klar til å bare åpne opp for andre på en side, der toleranse og respekt for hverandres forskjeller og vanskeligheter akseptert på sidetmedord. Ikke uppleves som så gott a like vel*

*Desse mensker treneger ikke mer negative erfaringer i livet *

Jeg forstår at jeg kan oppfattet negativt på grunn av det jeg skriver, hvis noen ønsker å tolke det negativt. Kan jeg ikke gjøre så mye med det.

Jeg vet hvem jeg er, og har jobbet mye med meg selv i genom årene.

Ønsker deg en hyglig kveld :)

Helsninger Kvinne 30+

Obd: dyslektiker så min staving er ikke hundre og samman satt, men jeg prøvder a likevel*

Helt utrolig. Her jeg leser jeg innlegget ditt og får sympati med deg, så skal jeg til å sende deg en melding og venneforespørsel og ser at du har fjernet meg som venn uten å svare på min første melding. Kanskje feie for egen dør før du klager på alle andre? Hyklere kaller man sånne som deg.

Hei,

Eg har ikke fåt noe venneforespørsel i frå deg nå... Du har alle rett og uttrykke deg, dette nettstedet er for at alle bør ha retten til å være i stand til å uttrykke seg :)

Men jeg lurer på hvem som er hyklare av oss to...


Ha de og ønske deg all lykke videre :)

Jeg sendte ikke en ny fordi jeg så at du hadde fjernet meg uten å gi meg en sjanse.

Takk for svar.

Har merket meg det er tøft å holde på kontakt mennesker imellom
her inne, det hender jo meg selv også, men man må nesten gå inn
i seg selv i blant for å se om man selv forlanger for mye fra enkelte
relasjoner. Noen ganger tror man at man selv er veldig forståelsesfull
og tolerant, men så har man ikke muligheten til å se seg selv objektivt
sett, slik andre gjør. Jeg har lært veldig mye om meg selv, tatt tak i
de beskjeder jeg har fått og jobbet for å bli en bedre versjon av meg
selv... Det vil alltid være "still in progress" når det kommer til sider ved
seg selv. Man er jo tross alt ikke perfekt og man kan ikke strekke seg
etter alles behov, men man slutter aldri lære nye ting om seg selv, og
å forbedre sider man allerede tenkte var satt. Det gjelder også motparten.

Jeg forstår tankene dine og setter pris på dine synspunkter. Jeg synes
absolutt du skal fortsette holde på den gode kontakten du har opplevd
gjennom denne siden. Det er det som burde trumfe alt, for man får bare
ikke god kontakt med alle mennesker og så må man bare gå videre.

Noen ganger, uten å tolke ting i direkte negativt lys, kan man heller være
enig om å være uenig. Betyr ikke at en mening er noe mer rett enn en
annen mening. Man er jo to individer som ser ting på to vidt forskjellige måter.

Det er bra at du har jobbet med deg selv. Akkurat det er en god innstilling.
Akkurat der er jeg på samme side som deg. Er aldri ferdig med den biten.
Ellers kan man bare ikke strekke seg for langt etter mennesker. Enkelte vil
alltid sette mer pris på en og så må man ikke ta det for gitt at man har gode
mennesker i ens liv.

Ingen problemer mtp skrivefeil.

Lykke til videre.

Hei, det var synd at jeg ikke traff takhøyden din i svaret til deg, og jeg beklager for det. At du der imot tenker at på bakgrunn av svaret ikke vil ha noe med meg å gjøre tar jeg med knusende ro, da det sannsynligvis ville vært et tidsspørsmål når, og ikke om du ville mislikt meg uansett. Forøvrig bekreftet du da bare teorien jeg luftet i første innlegg tenker jeg :)