Ja nå er livet skikkelig vondt og ser ingen lysning.Jeg er 54år og Min samboer igjennom 16 år skal gå i
fra meg om seks måneder .Jeg synes det er så slemt og det gjør så vondt jeg er i sorg
fra før da min mor døde 2 juledag hun var en jeg hadde en del kontakt med ellers kjenner jeg ingen lenger.Jeg har slitt mye med angst siden jeg var yngre er bedre i perioder men det gjør at jeg ikke har venner siden jeg da ofte må trekke meg fra ting de har tengt å gjøre.
Det er så hjerterått av min samboer å gjøre det på denne måten skal jeg godta å seigpines med dette i seks måneder til hun får seg leilighet?? hun skal også ta med seg vår hund som jeg er veldig glad i. Hun er ikke snill mot meg hun kjefter daglig på meg og sier veldig nedverdigende ting til meg sånn har det vært i mange år, men jeg er glad i henne alikevel Jeg har alltid vært snill mot henne så forstår ikke hvordan hun bare kan forlate meg .Jeg har nylig begynt å tro på gud og det hjelper litt hvis det er noen her som vil være venn så kan du jo sende venneforespørsel

Uavhengig av om du er glad i din samboer, så fremstår hun ikke som en god person, basert på det du skriver. 54 år er relativt ungt og du har mange år igjen. Det er vel ikke hun som bestemmer alt..? Men det er klart etter mange år så er det en viss fastsatt dynamikk i forholdet. Føler du selv at du har muligheten, så ville jeg "tatt kontroll" over situasjonen og fremskyndet bruddet.

Vanskelig og trist..? Ja, selvsagt! Dette forholdet høres ikke sunt ut rett og slett!