Hei
Jeg er en dame som for ikke så lenge siden bikka 50 år! Jeg er gift og til sammen har vi 5 barn. Du vet, dine, mine, våre ???? Det er jo så "in" nå ????
Jeg har 4 barn, og han har 3, også har vi til sammen 5! Det blir slik fordi vi har to barn sammen! Så nei, de er "bare" fem, ikke syv ????
Jeg er veldig glad i dyr, og har 4 hunder, og driver et lite hjemmeoppdrett av rasene Bichon Havanais og Schapendoes.

Jeg har diagnosene Kompleks - PTSD, en diagnose jeg fikk for ca 3 år siden! Jeg har nok hatt PTSD siden jeg var 8-10 år gammel. Jeg husker ikke hvordan det er å leve uten! Tilbakevendede depressiv lidelse og til slutt Personlighetsforstyrrelse.
Den siste diagnosen kjenner jeg meg ikke så mye igjen i, men de to første, helt klart!

Jeg er egentlig en veldig sosial person, men fordi jeg har forfærdelig dårlilg tannhelse de siste 4 årene, så jeg er lite ut blant folk, for si det mildt. Om venninner tar kontakt og spør om jeg vil være med på noe, ja da har jeg 1000 unskyldninger for ikke å blir med! Jeg HATER å være ute blant folk, for jeg tør jo ikke prate nesten. Det blir en stor psykisk påkjenning dersom jeg skulle reist ut på noe, derfor har jeg de siste årene hatt mottoet: "Hvorfo more seg ute, når man kan mure seg inne!" Jeg har hatt alvorlig odontofobi (tannlegeskrekk) etter en tannbehandling da jeg var 6 år, der tannlegen var mildt sagt "dritings!" Han borret i en tann det ikke var hull i, helt til tanna gikk i to deler. Da først ga han seg. Jeg gråt og ropte på mamma, men hun fikk ikke komme inn, hun måtte sitte på venterommet og høre mine desperate rop!
Så hadde jeg en samboer i 10 år, som var litt for glad i å ordne "alt" med vold, og da spesielt kvelertak. Noe som har ført til at jeg sliter enda mer med tannbehandling. For så fort tannlegen begynner å putte ting i munenn min, så trigges så klart angsten, angsten for å ikke få puste, angsten for å bli kvalt!

Grunnen til at jeg fikk lyst til å skrive her, og kanskje få en venn eller to, dersom vi kan holde det til det skriftlige ;) Det er det enkleste for meg, da får jeg likevel kanskje vært litt sosial, uten å måtte treffe noen.

Jeg HAR tatt kontakt med tannlege i Oslo nå, og håper da inderlig at jeg kan få hjelp der. Jeg har ingen tenner i overkjeven!
Jeg tok kontakt med TOO-Teamet i Buskerud fylkeskommune (før Viken) De er jo spesialister på odontofobi! I over FIRE ÅR har jeg holdt på der. Det enste de har gjort er at jeg fikk fjernet tannrøtter og rester, under narkose. Når det var snakk om tenner i munnen, så sa jeg i fra til de, at det er umulig for meg å bruke en løs protese. Jeg klarer jo ikke å ha redskapene til tannlegen i munnen en gang, også skal jeg trøkke en protese i munnen, som dekker hele gommen, og den er SVÆR å ha i munnen! Jeg ble kjapt overkjørt dessverre de lagde, på tross av min angst, fikk de nå tatt avtrykk osv!
Jeg klarer å ha den løse protesen i munnen i 10 minutters tid. Da ser jeg vel mer ut som ei bikkje i sommervarmen. Jeg må åpne munnen helt, for ellers "får jeg ikke nok luft!" De siste 5 minuttene er det nærmere hyperventilering, tårene renner, og angste for å bli kvalt er forferdelig! Det ender ALLTID med nederlag, og snørr og tårer renner!
Jeg sleit jo med disse munnbindene også når det ble innført. Jeg var ganske rask på butikken da ja! Jeg måtte "øve" hjemme. Også fant jeg en type av stoff, som sikkert beskyttet litt mindre, men det var letter å puste med den!
MEN samtidig var jo munnbindet en herlilg greie, for ingen så hvordan jeg så ut uten munnbind. Så for det sosiale var det bra. I stede for å gjemme meg for kjente i butikken (ja, jeg gjør rett og slett det, for jeg vil helst ikke prate med noen) så slo jeg gjerne av en liten prat

Er det noen av dere som har noe ala samme problem? Som kanskje vet om en tannlege/ett tannlegesen som er spesialister på proteser og odontofobi.
Vel, som dere ser, det er ingen fare når jeg kan skrive, da "renner ordene ut!" Antagelig fordi jeg er mye alene om dagene, og når jeg plutselig kan skrive til noen, ja da har jeg vel lagret opp antagelig :)

Med vennlig hilsen Pernille

Har selv KPTSD, engstelig unnvikende persomlighetsforstyrrelse og ADD.
Vil bare tipse deg om gruppa "livet med PTSD", på facebook, dersom du ikke allerede er der ????

Har selv KPTSD, engstelig unnvikende persomlighetsforstyrrelse og ADD.
Vil bare tipse deg om gruppa "livet med PTSD", på facebook, dersom du ikke allerede er der ????