Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Er det noen som meg? Jeg føler meg så utrolig alene om å ha det sånn

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Er det noen som meg? Jeg føler meg så utrolig alene om å ha det sånn

mars 16 2016 - 19:02
Utad er jeg kjent for å være en gledesspreder som andre liker å være sammen med, men inni meg har jeg så mye vondt. Og sånn har jeg hatt det halve livet. Det er så mye som kjennes vondt og inni hodet mitt føles alt litt kaos, så hvis noen spør meg hva jeg egentlig sliter med klarer jeg ikke sette fingeren på det og det. Livet kjennes bare tungt. Det aller verste er at jeg føler ingen forstår, jeg kjenner ingen som meg. Alle har det kjipt i perioder, men hos meg har det vart så lenge og det vonde kommer alltid tilbake. Det er akkurat som om jeg aldri får helt fri, hvertfall ikke over lenger tid. Jeg er trist, tom, gråter lett, har vanskeligheter med å føle meg hjemme sammen med andre, føler meg fort mislikt, sliter med identitetsforvirring (hvem er jeg egentlig og hva vil jeg med livet mitt. Ting kan føles veldig rett, men brått så føles det ikke rett likevel), det er som om jeg aldri finner meg selv og får fred med livet mitt. Jeg føler meg så fanget i livet. Det er vanskelig å sette ord på alt sammen rett og slett :/ Noen som kjenner seg igjen i tankekaoset mitt og vil bli kjent? :)
Avatar

Re: Er det noen som meg? Jeg føler meg så utrolig alene om å ha det sånn

mars 16 2016 - 19:07
Hei. Jeg har selv hatt et turbulent liv med mye vanskeligheter psykisk. Men jeg ser som regel positivt på det meste.

Jeg kan være interessert I å bli kjent med deg. Men har du noen kriterier for de du søker? Jeg er 35 år bor sentralt i Oslo og bryr meg ikke så mye om aldersforskjell, enten den ene veien eller den andre veien...
Avatar

Re: Er det noen som meg? Jeg føler meg så utrolig alene om å ha det sånn

mars 16 2016 - 19:41
Hei!
Jeg skjønner veldig godt hva du mener, kjenner meg veldig igjen I det du skriver.
Jeg blir også sett på som positiv, men klarer aldri å slappe av eller ha det fint med meg selv. Jeg føler også lett på å være mislikt, føler meg dermed lett ensom og blir lett lei meg.
Legg meg gjerne til :)
Avatar

Re: Er det noen som meg? Jeg føler meg så utrolig alene om å ha det sånn

mars 16 2016 - 20:46
Hei.
Kjenner meg også igjen. Går rundt med en indre uro mye, masse tanker og vondter i kroppen, det slår jo ut fysisk også, vi sliter oss ut med all grublingen. Spørsmål som "liker de meg? vil de ha meg her? bryr de seg om hva jeg mener og sier? hvorfor eg jeg så ensom? hvorfor får jeg ikke til livet? når skal det ordne seg? hvor lenge skal en kjempe for å få det bedre?"
Slike spørsmål og tanker dreier i hodet daglig, sammen med analysering av hver situasjon.... Det er slitsomt, og det er som du sier - ingen forstår...
Avatar

Re: Er det noen som meg? Jeg føler meg så utrolig alene om å ha det sånn

mars 17 2016 - 04:04
Kjenner meg utrolig mye igjen i alt du skriver. Sant som du sier at det ikke er lett å sette ord på, men du sier det bedre enn jeg hadde kunnet. Kjenner meg utrolig igjen i å være fanget i livet. Beskrev det veldig godt.
Avatar

Takk til dere

mars 17 2016 - 06:10
Tusen takk for alle svar. Allerede nå føler jeg meg litt mindre alene. Jeg er visst ikke helt alene i verden om å ha det sånn som dette likevel, #denfølelsen! Har lagt dere til som venn, og håper vi kan skrives mer :)
Avatar

Kaos

mars 17 2016 - 22:34
Hei.
Kjenner igjen beskrivelsen din. Noen mennesker har opplevelser basert på sak, fakta og hierarki og noen har opplevelser basert på følelser og menneskelige verdier. Noe som går ut på Jungs type index. Denne typen for inngruppering av typer mennesker kan du finne på Google, eksempel kunnskapssenteret.Jeg har INFP som profil.
Jeg er introvert og har følelser som dominerer meg som person. Jeg har ofte følelser som kan være tunge å håndtere, Vi hadde JTI profil test på jobb og lærte litt gruppering av personligheter. Dette hjalp meg til å forstå at jeg ikke er alene om å ha det på denne måten. En liten trøst for min del. Siden barndommen har jeg alltid tatt lett til tårene, og følelsene av å ikke strekke til å være flink har preget mye av meg som person. Typisk jenter er å sammenligne seg med hverandre. Synes det har vært vanskelig å godta meg slik jeg er. Men det er nå sånn livet er. Det er ofte vondt å kjenne på at jeg må bli bedre, flinkere, smartere, mer perfekt, som igjen gjør meg deprimert. Jeg er sint på Gud/universet for at jeg ble skapt. Jeg ble skapt mot min vilje. Gud burde spurt jeg først om jeg ville bli meg. Men jeg må leve med den jeg er blitt skapt. Jeg gjør alt for at dagene mine skal gå fort slik at jeg blir fort gammel og slipper føle sånn som jeg gjør inni meg. Har alltid noe jeg må holde på med slik at jeg slipper unna tankene. Hvis jeg sitter passiv hjemme blir jeg bare sint på meg selv og Gud for en dritt verden vi lever. Da renner tankene ned på en negativ måte. Det første jeg sier til meg hver morgen jeg står opp er måtte denne dagen gå fort. Det er intenst og jeg er dritt lei.. Men..... Forsøker etter beste evne å være positiv. Det er ikke lett, kan til tider merke det i en positiv retning og håper på det beste. Jeg tror på sikt at jeg vil klare å håndtere livet mitt bedre om jeg forsøker ha positive folk som jeg trives med. Jeg hadde det værre før, så når jeg tenker tilbake til den værste tiden ser jeg at jeg har kommet langt på en bedre måte. Dårlige venner har jeg kuttet ut av livet mitt. Jeg er heldig som har en snill og god samboer og nyter kjærligheten han gir meg. Vi mennesker har alltid et valg. Jeg håper du får trøst i at det er alltid hjelp å få at du tar godt vare på deg selv. Gi deg selv kjærlighet og gode positive tanker. Håper du får mange positive råd som vil hjelpe deg videre. Vi er alle mennesker og mange har nok samme opplevelse men som ikke tør dele sine innerste tanker, Man er veldig sårbar i sånne situasjoner. Å blottlegge sine følelser er tungt men faktisk sunt og føles bedre etterpå når flere tonn er fjernet fra skuldrene. Jeg kunne fortsette å skrive men til de som leser innlegget ønsker vel en avslutning. Sender deg varme klemmer og kjærlighet.
Avatar

Tusen takk

mars 17 2016 - 23:14
til deg bifilkvinne83 for en fin og varm melding <3 Sender deg gjerne en PM så kan vi skrives mer :) Klem tilbake til deg
Til forsiden