Og det er jeg drittlei.
Jada noen venner har jeg jo, men er også drittlei av at forhold handler om alle andre hvor jeg knapt har plass til meg og mitt.
Tror dette er noe jeg må jobbe med selv også fordi det er et mønster jeg har å ta meg av alle andres behov istedet for egne. Så det er mitt ansvar. Allikvel kjenner jeg at det hadde vært fint å møtt noen som er våken og bevist rundt dette og som ikke bare snurrer rundt sin egen planet, men også evner å være tilstede og reflektere som venn og menneske.
Vet ikke om dette er riktig sted? Eller kanskje jeg bare høres sur og negativ og lite tiltrekkende ut akkurat nå.

Har en dårlig dag så burde sikkert vente med å skrive dette.....trykker send så får jeg se.

Skjøner du er drittlei, det er vi alle av og til, og beklager at du har en dårlig dag. Det er aldrig noe greit =/
Men når det kommer til forholde du og dine venner har, er det noe dere må ta opp (Eller DU)
Som du selv sier, noe å jobbe med :D
En god egenskap er faktisk å ta seg av andres behov i stede for dine egen, men pass på å ikke slit deg helt ut for andre, så sitter du der selv.

Er helt opp tildeg om du vil (JA...VIL) møte noen som ikke er ''ego'er''
Litt dårlig og slenge ut av seg ''vet ikke om dette er riktig sted'', da jeg vertfall (Kan bare snakke av egen erfaring)
har snakket med noen her inne som er ekstremt hyggelige, og virker som supre mennesker =)
Så ja, du høres litt sur og negativ ut, men er lov av og til =)


Lykke til med ''venne jakten''


Legg meg gjærne til som venn, når du er blid og har lyst =) (Hvis du har lyst)

Vet ikke helt om jeg svarer på innlegg du svarte på nå for har ikke skjønt hvordan dette funker helt....

Vel jeg har truffet hyggelig folk, men de trekker seg tilbake.
Og jeg orker ikke gi og gi og gi og gi og gi enda litt til å vite at meg og mitt er bare en parentes i universet store tomrom.
Som feks nå som jeg egentlig er syk, og bekymret over dette. At såkalte venner heller vil snakke om seg og sitt og avfeier meg når jeg kommer inn på hva jeg har behov for å snakke om gjør ganske så vondt og jeg føler meg ganske så alene.

Takk for svar forresten :-)

Har nok kommet inn i negativ spiral med å være negativ jeg ser det nok selv og jo mer alene jo mere negativ fordiu jeg surrer meg langt inn i kålen med dårlig tankegang....

at jeg slang ut av meg "om dette er riktig sted".
Bare fordi jeg akkurat nå føler meg som en ubetydelig liten prikk jeg sa det.
At du er så hyggelig å svarer betyr jo at noen - du - så denne lille prikken som føler seg ubetydelig.

Takk :-)

Ikke helt kjent på detta forumet jeg heller, men du fikk det nå til, så hva du skrev :D
Må nesten bare spørre, hva av deg er det som gjør at du bare gir og gir og gir?
For det virker jo ikke som det er for egen glede? Og hvis det ikke er det, ville jeg vurrdert å la være (I enkelte tilfeller)
Jeg er litt som deg der, setter andres behov forran mine egne, derfor din tråd satte en støkk,
Men fant ut, med råd fra andre at jeg kansje burde la det være i noen tilfeller, og det er en deilig følelse :P (You should try)

Akkurat det med at dem trekker seg tilbake, kan jo komme av flere ting..Har du spurt noen hvorfor det har blitt sånn?

kjedelig å være syk og ikke noe morro og bekymre seg over det vertfall (Uavhengig av åssen sykdom)
Men hvis de er ''såkalte'' venner (Eller ikke venner i det hele tatt) hvorfor gidde og kaste bort tid på dem?
Sier ikke at du skal kutte kontakten ligsom, men du kan jo være litt bestemt!
Da jeg vet av egen erfaring hvordan det er å føle seg ''ganske alene'' (Ganske mange her inne som gjør det faktisk, hehe)

Da er det vel på tide at du spinner deg ut av den spiralen og finne på noe DU syntes er gøy, og har en dag (Vertfall 1) som du gjør bare ting for deg selv fks.

Skjønte det var derfor ja, hehe. Men syntes det måtte kommeteres, hihi.
men du er nok ingen liten ubetydelig prikk, selvom det føles sånn av og til, så er det MANGE som setter stor pris på akkurat deg (Helt garantert)
At jeg svarer er bare for å prøve (Prøver vertfall, got to give med some cred's for that) å være hyggelig, akkurat som jeg ble mottatt med av noen veldig hyggelige mennesker =)

Jeg er vel i utgangspunktet vokst opp med å ivareta andres behov istedet for egne. Lært at eneste måten å få oppmerksomhet på er å yte. Også vet jeg lite om hvordan det er med gjensidighet siden jeg ikke har lært det og trodde i lang tid at det skulle være sånn.
Nå har jeg begynt å sette grenser å resultatet er at jeg er blitt viggo venneløs. Dvs – de vil ikke ha noe særlig med meg å gjøre. Så derfor opprettholder jeg litt kontakt med det jeg nå kaller bekjente for å være helt mutters aleine gjør meg steike tullete gal.
Det er digg å sette grenser – ja! Men litt vondt å finne ut at man betyr så lite for noen.
Har spurt ja – ei vennine sa «tidens tann» og det var det hun ville si.

Sorry asså....setter utrolig pris på at du svarer meg – all creds to u for that :-D

Apropo spinne seg ut...

Bare har en sånn kjipe dag hvor jeg skulle så gjerne ha funnet på noe sosialt – behov for menneskelig kontakt.
Dro på gym iallefall og stolt av det – gjøre det jeg kan for å nå de målsettingene :-)

En dag av gangen og hjelper å sove på det.

Igjen – tusen takk for at du svarer meg :-))

Logger av å tar meg sammen med å lage middag :-pp

Hei

Som du skrev lenger opp her. Kanskje ikke lurt å skrive dette når du har en dårlig dag :P På en annen side, gjorde du deg meget godt forstått.

Jeg har vært og er i dine sko.

For noen år tilbake var jeg populær, eller, jeg hadde mange som utnyttet meg. Tjenester her, hjelp der, kjør meg hit, fiks ditt. Ja du skjønner sikkert systemet.
Så en dag, da bestemte jeg meg for att nå var nok nok. Nå skulle jeg ikke være den som alltid hjalp til lenger. Den som alltid stilte opp. Nå var det min tur til å få noe tilbake.

Ressultatet var 2 gode venner som ble igjen, Resten stakk.

Dette begynner å bli noen år siden nå, men merkene sitter fortsatt. Nå er en av disse 2 vennene gift. Og har ikke lenger tid til meg. Den andre er straks ferdig med å studere og skal flytte langt vekk for å leve livet.

Så her på forumet. Her finner du meg.

Og det betyr att jeg har lyst til å bli kjent med DEG!

Kjenner meg igjen her ja... Kjekt å se hvor mange råttne egg man hadde i kurven sin og godt å bli kvitt de :)

Selvfølgelig skal du skrive her når du har en dårlig dag.....(eller flere...), det er jo det de fleste andre gjør også. Og ikke forstår jeg at du virker mer negativ enn mange andre her. Du har jo til og med litt selvinnsikt og sier det evt. sjøl, og sier at du har et ansvar. Vet ikke om det er derfor de andre støtter deg og sier: jada, du er negativ. Slett ikke!

Men det er nok ofte sånn at folk ikke liker forandring. De har blitt kjent med deg som en som gir og gir...som du sier, og plutselig stopper du å gi hele tida....det var kanskje akkurat det de trengte fra deg? Det er hardt og brutalt, ja...men noen ganger må vi rett og slett "skifte venner."

Let etter de som kan lytte til deg også, du trenger ikke de som bare surrer rundt sin egen akse, hele tida.....det er dessverre altfor mange av dem, men det finnes også mennesker som kan sette seg inn i andres verden....

Kim, Naimah og Casablanca: takk for svar :-)
Jeg trenger vel at noen anerkjenner at jeg har en dårlig dag ja, og ikke kaller meg kun negativ av den grunn. Fører bare til at jeg graver meg enda dypere ned i spiralen «se der ja – jeg er så negativ – er det noe vits i å prøve noe annet da når jeg får det bekreftet». Funker nok bedre med «uffda skikkelig nedi kjelleren hører jeg. Livet kan være tungt. Gjør noe godt for deg selv idag. Sov på det. Så kommer det en ny dag og ny giv imorgen».
Jeg har tenkt på det etter at jeg skrev innlegg. Jeg har nok støtt fra meg de jeg engang hadde som kunne vært gode for meg. Fordi jeg av mindreverdighetskomplekser følte at jeg ikke var bra nok. Og derfor sikkert jeg roter meg inn i vennskap hvor jeg gir for mye.
Det hjelper visst å lufte ting – så takk igjen :-)