Hei jeg er en mann på 34 år.

Jeg har fått kontakt med noen her inne som jeg skriver med og det er veldig hyggelig. De jeg skriver med er alle i 20-årsalderen og det er hyggelig nok det, men jeg skulle ønske jeg og kunne komme i kontakt med noen mer på min egen alder. Fordi det blir litt mer aktuelt å treffes etter hvert med noen på samme alderstrinn.

Jeg går for å være en hyggelig fyr som folk stort sett liker. Allikevel har jeg ingen venner jeg føler jeg kan være meg selv sammen med.

Jeg er usikker på det å treffe folk på ordentlig men kunne tenke meg å treffe noen etter hvert. Jeg går flere ganger ukentlig til et aktivitetshus og frivillighetssentralen til RødeKors men opplever at jeg ikke treffer de jeg skulle ønske jeg traff der. De som er der er som regel mye eldre enn meg og jeg ønsker å treffe de på samme alderstrinn evt. litt yngre. Jeg har funnet en nettside som heter Aktivitetsvenner.no som jeg prøver å finne noen venner på.

I første omgang er jeg ute etter nye venner ikke kjæreste.

I en tid hadde jeg en venn som var noen år eldre enn meg og det gikk egentlig veldig bra en god stund, helt til vi skled mer ifra hverandre pga situasjoner som jeg ikke tror hadde med alderen å gjøre. Om jeg bare hadde funnet noen flere venner for en hvis tid hadde det vært helt supert. Jeg er ikke så kresen på hvem jeg skal ha kontakt med men setter pris på at dere er åpne for at jeg ikke alltid har det så bra psykisk.

Jeg syntes det ikke ser ut til at folk er like villige til å svare på mine meldinger som jeg ser de gjør med andres. Jeg ser at dette gjelder flere enn bare meg og håper det hjelper å mase litt.

Om noen der ute er villig til å chatte litt med meg for kanskje å bli bedre kjent så hadde det vært veldig hyggelig. Jeg bor i Oslo å ser på alle de andre som har venner og skulle ønske jeg hadde noen selv. Jeg prøver å få kontakt med folk via forskjellige nettsider men har ikke hatt mye hell enda.

Det får meg til å lure på hva som skal til for å få svar fra andre og om jeg kanskje gjør noe feil i mine dialoger med de jeg har chattet litt med.

Jeg har jo en psykisk lidelse som jeg ikke ser noen grunn til å skjule i mine dialoger med andre. Men jeg lurer på om jeg kanskje hadde fått mer og lengre svar om jeg ikke hadde nevnt denne situasjonen i livet mitt. Det er vanskelig å ikke nevne min tilstand når det blir snakk om hva jeg gjør i livet av arbeid og ellers sosiale situasjoner fordi det blir en naturlig ting å nevne for meg når det blir snakk om hva jeg gjør i livet.

Om noen her inne har lyst til å bli litt bedre kjent så ikke nøl med å ta kontakt fordi jeg setter stor pris på å ha noen å snakke / skrive med.

Du er mitt speilbilde, så langt, bare at jeg er året eldre enn deg. Dessverre tror jeg at mange skygger banen når man nevner psykiske problemer, men ikke alle, heldigvis.
Men personlig, synes jeg ikke man skal la være å snakke om det uansett, for hvorfor skal man skjule det? Det er ikke noe man har valgt. Det var aldri min barndomsdrøm i hvert fall ....

Hei du,

Ja jeg har vært ensom, har ikke selv mye kontakt, eller har ikke mange venner jeg da.

Men hvis du vil snakke med meg så får du gjør det.

Jeg er jo her for å søke nye venner. Før var jeg veldig sjenert husker jeg, men det viktigste er å være deg selv da. Jeg hadde en tidligere psykisk lidelse, men ikke nå lenger.

Håper at vi kan bli bedre kjent da, hyggelig at du skriver som du gjør syns jeg :)

Takk for svar!

Jeg sendte venneforespørsel til dere begge to jeg så får dere svare den som vil.

Jeg tror det er viktig å være åpen om hvordan man har det og vise respekt for de vanskelighetene vi alle har en hvis mengde av.

Jeg er stadig innom facebook uten å egentlig ha noe der å gjøre. Når jeg hadde bursdag fikk jeg bursdagshilsen fra flere enn jeg hadde trodd jeg skulle fått, men de er alle personer jeg ikke har noe å gjøre med i mitt daglige liv. Og det å ta kontakt med de vil være for absurd siden vi enten ikke deler noe sosiale relasjoner eller det er situasjoner mellom oss som gjør relasjonene vanskeligere.

På en måte tenker jeg at man burde ha noe bedre å gjøre enn å skrive på facebook men det er nok lettere å tenke når man ikke har noe å dele der. Utenom bursdager er det ingen som skriver til meg annet en reklame eller noen "liker" når jeg en gang i blant skifter profil bildet. Tidligere har jeg prøvd å skrive til de som viser en hvis interesse men det ser ut til at de ikke er noe mer interessert enn å bare legge inn bursdagshilsen eller noen sjeldne "liker".

Det er sikkert noen av de som en sjelden gang skriver til meg som kunne vært interessert i noe mer kontakt men så er jeg gått lei av alle forsøkene som ikke fører noen vei.

Hei Jonathan..

Vet ikke hvor jeg skal begynne.. Jeg syns det er interessant at folk har fb. Selv hadde jeg en gang i tiden fb. og da husker jeg at jeg hadde over 100 venner der. Pga tidligere venninne mi anbefalte at jeg oppretta facebook konto for noen år siden, så gjorde jeg faktisk det.

Men hele poenget med fb er nettopp at man skal bli mer asosial og prøver å dele ut livserfaringer, mest om seg selv til andre.

Jeg husker selv at jeg var ikke lykkelig av det, jeg var rett og slett deprimert.
Folk tok bilder av seg selv, lagt ut på fb, og noen fikk skryt, men faktisk så hadde jeg kansje 2-3 som er mine ordentlige venner, men egentlig så for meg er det bortkastet tid å bruke fb..

Jeg har funnet ut av meg selv at jeg trives mye bedre uten fb, og for en måned siden så hadde jeg sletta alle og til og med deaktivert, de som jeg har kontakt, har jeg kontakt kun på tlf.

Det er jo bare mine meninger her, vet de fleste bruker fb og kanskje er ikke helt enig med meg , men greit å si mine meninger i hvert fall.

Jeg syns det er mye bedre å møte og snakke med folk som dem er.

Noen som er enig med meg eller.. hva med deg jonathan? :)

Ja folk bør møte hverandre. Det er helt sikkert at det sosiale først og fremst foregår når man er i samme rom som hverandre. Det er jo slik at flere og flere blir kjent med hverandre via internett, men det betyr ikke at man ikke skal møte hverandre og tilbringe normal tid sammen også.

Jeg sliter fremdeles med tomme dager. Jeg har i og for seg noe å finne på men jeg skulle ønske jeg hadde venner jeg kunne gjøre ting sammen med.

Om noen ifra Oslo kunne tenke seg å prøve å bli venn med meg si gjerne ifra så vi kan se om vi passer sammen.

Jeg liker tur i skog og mark, med og uten telt og sovepose. Jeg liker å spille dataspillet WoW om noen har interesse for det. Jeg liker å være sammen med andre og føler jeg sitter for mye alene.

Finnes det ikke noen andre på min alder +/- i nærområdet som kunne tenke seg å bli kjent med meg?