Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ei venninne i Oslo?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ei venninne i Oslo?

jan 26 2020 - 11:32
Hei! Jeg er helt ny her inne, så å skrive på denne måten er både rart og godt! Og «godt» å kunne kjenne seg igjen i det andre skriver slik at man føler seg litt mindre alene.

Jeg er 27 år og bor i Oslo. Litt sosial angst og litt ensom, ofte litt stressa.. Teksten som kommer ble litt lengre enn tenkt, men det var plutselig mye på hjertet gitt. Blir veldig glad hvis du orker å lese :-)

Jeg har aldri følt meg spesielt ensom.. Før følte jeg at jeg hadde så mange venner og synes det var veldig slitsomt å «få tid» til alle. Men den tiden glemte jeg å nyte, for nå kjenner jeg mer på det motsatte.. Med tiden har jeg gradvis isolert meg mer og mer, og vært dårlig til å ta kontakt og kanskje for de virket uinteressert. Så jeg er nok skyldig i det selv, tror jeg. Har tenkt at jeg har få venner, men «trøstet» meg med at det er ikke fordi jeg er rar, men fordi har valgt det selv, eller er i skyld i det selv.
Har også skjønt at jeg har litt sosial angst. Jeg unngår spillkvelder eller andre sosiale settinger med mindre det er de aller nærmeste. Er det venner av de igjen er jeg veldig stresset, må forsikre meg om hvilke aktiviteter vi skal gjøre, hvem som er der...Kollokviegrupper på skolen er sosialt veldig energitappende. Gruer meg mye på forhånd, også går det som regel greit, men har jeg en dårlig opplevelse så henger den fast litt for hardt.. Kunne skrevet uendelig mye mer men må prøve å begrense meg :-P
Hvertfall.. Nå føler jeg at jeg har noen få og nære venninner, men til og med de føler jeg forsvinner. Og jeg lurer på om det er noe jeg gjør galt som jeg ikke merker? Jeg føler jeg er flink til å lytte, er genuint opptatt av det de sier, stiller spørsmål... Har alltid følt jeg er en menneskeperson som ser andre.. men i det siste føler jeg at jeg ikke blir sett, folk bare sklir vekk.. De velger heller hverandre. Og hvis vi for eks henger sammen alle, så er de andre oppdatert på hverandres liv, men jeg er utenfor på en måte.. Er jeg veldig negativ og sliter dem ut? Føler ikke jeg er så negativ at de ikke skal ville henge. Og de gode nære venninnene som jeg fikk delt ting ordentlig med og slappet av helt med er så langt unna eller har fått barn osv..

Jeg har en samboer som er veldig sosial, liker å ha ordet og ikke har noen problemer med å feks være med meg til mine venner og hilse på folk han ikke kjenner. Han forstår heller ikke at jeg kan si at jeg har sosial angst, for han sier jeg er veldig pratsom, sosialt oppegående... osv. Og jeg føler jo det også, men samtidig er jeg bare veldig redd for sosiale happenings likevel. Prøver å få i meg litt alkohol før jeg drar (hvis vi skal til et sted hvor det drikkes), sånn at jeg kan slappe litt av. Da er jeg mer «meg selv» og kan kose meg. (er ikke alkis altså :-))
Jeg savner noen jeg har kjemi med og kan snakke med hvor man kjenner seg igjen i hverandre.. Som kan snakke ærlig med meg om seg selv eller meg. Jeg er sykepleier, veeeldig glad i dyr og spesielt hunder. Savner også en god treningspartner, både styrke og løping, er glad i å trene. Jeg håper ikke denne teksten ble for skummel, bastant eller hva som helst.. og blir veldig glad for et lite hei! :-)
Avatar

Re: Ei venninne i Oslo?

jan 26 2020 - 18:08
Alltids spennende med nye vennskap :)
Og skjønner akkurat hva du mener, er helt med!

Forresten, Kommer kanskje brått på.....«har jeg en dårlig opplevelse så henger den fast litt for hardt»... Gratulerer du er et menneske:)

Og apropos sykepleier, så flott da gitt, men jeg har ennå til gode å møte en genuin omsorgsgivende og sympatisk sykepleier her til lands som oppfyller kriterien. Ærlig talt. Er ikke mye jeg frykter men skal jeg nevne en ting så må det være å bli syk og havne på et norsk sykehus. Det er et helvete på jord. Kunne like gjerne nesten ha kalt det al-hol.

Liten digresjonen fra tema, men forhåpentlig egner dette til ettertanke - for folks ve og vel.
Bare å spørre pensjonistene som har bosatt seg i Spania om de savner» det norske helsevesenet :)








Til forsiden