Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Barn med OCD

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Barn med OCD

juli 3 2013 - 00:22
Hei !
Jeg har en sønn på 11 år som har diagnosen OCD (tvangslidelse).

Han har veldig lyst å bli kjent med andre barn med OCD. Han spør ofte om det er andre som har det sånn som han, om han er rar osv. Jeg tror det vil være bra for han å ha venner med OCD. På grunn av mye OCD ritualer de siste månedene har det vært vanskelig for han å få og beholde venner.

Håper på kontakt med andre i samme situasjon.
Avatar

heidu

juli 3 2013 - 00:37
jeg tenker også det kunne vært lurt for sønnen din å fått noen å snakke med på samme alder som har OCD. for det er nok ikke noe moro. selv er jeg nok litt for gammel. men jeg vet hvor vanskelig det er for barn å ha tvangshandlinger/tanker.selv har jeg aldri fått diagnosen OCD. men vet at jeg siden jeg var liten jente (tidlig barneskolealder), har jeg hatt tvangshandlinger av forskjellig sort. og jeg har brukt uendelig mye energi på å skjule det for alle andre. og ønsket aldri å snakke om det. det er først for et par måneder siden at jeg innrømte tvangshandlingene for noen. fordi jeg har skjult de. og latet som ingenting. selv om de har vært veldig sterke i flere sosiale sammenhenger.

selv om jeg ikke er til stor hjelp på det du spør om nå. så vil jeg at du og gutten din skal vite at han ikke er aleine om å ha det sånn. det er desverre mange barn som sliter med det. og noen er åpne om det. noe som er bra. da det er lettere å få de bort før de blir for ille. men også at en slipper å bruke fult så mye energi på å skjule det. og noen tørr ikke å si det til noen fordi de er redde. noe jeg skjønner veldig godt.

håper det ordner seg for gutten din, og at dere kanskje finner likealdrende med samme problemstilling, eller ihvertfall beslektet problemstilling, så han kan få sett at han ikke er aleine, ikke bare hørt om det.

lykke til :)
Til forsiden