Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Andre forsøk på å finne noen å henge med i Oslo

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Andre forsøk på å finne noen å henge med i Oslo

nov 15 2013 - 19:05
Hei. Jeg er en gutt på atten år som bor i Oslo og søker venner. Jeg har de siste 3 årene gradvis slitt med depresjon fordi jeg sakte, men sikkert har mistet venner jeg har kjent over lang tid. Det har ført til at jeg har mistet mye tillit til folk og jeg rett og slett ikke tør og gå ut og prøve å møte noen. Til daglig jobber jeg 100% og jeg liker å drive med styrke trening og løping. Jeg kunne tenkt meg å finne en med samme interesse eller som kanskje vil begynne å trene med meg og omgås på fritiden, Gutt eller jente.

Måten jeg håndterer ensomheten er gjennom musikk, trening og arbeid. Det hender at etter en dårlig helg så drar jeg på jobb og arbeider i alt fra 10 til 16 timer i strekk kun for å sosialisere meg og ikke tenke på fritiden min. Når jeg da bryter arbeidsmiljø lovens bestemmelser om overtid og jeg rett og slett ikke får vært på jobb drar jeg på trening og er der istedenfor. Der hender der at jeg har treningsøkter på alt ifra 3-5 timer, kun for å ikke tenke på fritiden min ellers.

Hvis jeg skal oppsummere en vanlig uke av livet mitt går det slik; stå opp klokka 0500 - dra på jobb klokka 0600 - jobb fra 0700 - 1600(2000-2400) - dra hjem og sove eller på trening. Sånn har det vært en god stund nå og jeg merker at dette ikke duger lenger. Jeg trenger noen mennesker og prate med og dele erfaringer med. Jeg trenger noen som jeg kan møte i helger og i hverdagen. Jeg er så sykt lei av å være alene hele tiden.

Det hender at jeg tar en telefon til gamle kjente og møter dem en helg og da få en lykke følelse for så og håpe at dem kanskje skal ringe meg helgen etter og da kanskje spørre om jeg vil være med dem ut eller noe sånt, men det skjer jo aldri. De gidder ikke og ringe meg og kontakte meg og jeg føler meg som en belastning siden det bare er jeg som ringer.

Noen ganger ser jeg tilbake og lurer på hva jeg gjorde som var galt, hva jeg kunne gjort annerledes og hvorfor det har blitt som det har blitt. Alle vennene mine brøt kontakten med meg nesten samtidig så jeg bare lurer på om jeg var den irriterende belastningen alle syntes det var jævlig og ha med overalt.

Da har jeg fått det ut og jeg vil at dere andre her på forumet kan komme med råd, erfaringer og kanskje til og med muligens kontakte meg for en prat. Det hadde vært utrolig fint.

Gutt 18 Oslo
Avatar

Du er ikke den eneste

nov 16 2013 - 10:44
Hei du :)
Leste alt du skrev, og jeg kjenner meg veldig igjen på flere punkter. Selv har jeg nesten ingen venner i Norge i det hele tatt, men i mitt tilfelle er det fordi jeg kommer fra et annet land (Nederland, det er et slags Danmark med bare enda rarere språk....) og har bare bodd her i 6 år og fordi jeg var i et forhold før, så letet jeg ikke etter venner engang, trodde at ting var greit nok, men etter at jeg ble singel og bor alene, så oppdaget jeg plutselig hvor jævlig alene jeg egentlig er i dette landet :) Jeg kjemper mot ensomhet ved å jobbe mye, akkurat som deg, jeg jobber 100% og drar ofte litt tidligere på jobb fordi det er et veldig sosialt sted og jeg ser jo på kollegaene mine som en slags venner, men privat kjenner jeg nesten ingen av dem. Og jeg har begynt å trene mye, for å ikke kjede meg og for å holde meg frisk (helsa er viktig å ha!). Jeg nekter å bli sittende i sofaen i evigheter uten å ha noe å finne på, jeg tror det er ganske skadelig hvis man lever sånn alt for lenge. Hjernen trenger litt input....

Nå i det siste har jeg bestemt meg for å finne en ordentlig venn, og jeg tror at det hadde vært sunt hvis den andre vennen er en mann, for å unngå at det bare blir sånn tull som det fort kan bli mellom menn og kvinner. (jeg er gjerne venner med kvinner, men naturen gjør at man fort kommer på et punkt hvor enten den ene eller den andre kan begynne å lure på om vi bare er venner eller noe annet og snart er alt bare forvirring, jeg har ikke så lyst å gå den kompliserte veien...uansett hvor glad jeg er i kvinnelig selskap).

Pluss at menn kan jo ha det veldig gøy sammen, hvis de blir gode kompiser. Jeg har bare aldri ''letet'' etter en mannlig venn, merker at jeg ikke er så god på det, eller føler kanskje litt samfunnspress at en mann skal finne en kvinne. Men jeg må jo ikke det når jeg bare vil ha en venn, ikke sant?! :) Det er så tullete. Jeg vet at jeg gjør det veldig vanskelig for meg selv og har nå bestemt meg for å slutte å gjøre alt så vanskelig.

Så hvis du har lyst å prate med noen som er i en litt lik situasjon... værsågod.... :) jeg er 31 år, så det blir nok ikke verdens største generasjons kræsj.... min beste kompis i hjemmelandet mitt er 10 år eldre enn meg, så det går fint.

Jeg bor ikke super langt fra Oslo heller, dvs en time med tog eller buss. Så det er ikke i direkte nærheten, men jeg er relativt ofte i Oslo.
Til forsiden