Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

30-åring søker venner i Oslo / Desperat i Oslo

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

30-åring søker venner i Oslo / Desperat i Oslo

mai 6 2019 - 03:02
OPPDATERT: Ting blir alltid lysere når sola er oppe, så jeg velger å skrive om hele greia. Originalversjon finner du lenger ned i all sin tvilsomme prakt.

Hei, jeg er en 30 år gammel mann som bor i Oslo. Har ikke jobb, men driver da og søker. Jeg har aldri helt fått til dette med venner, men jeg har noen sånn litt bekjente her og der. Jeg er deprimert, har en del angst og sliter med å holde energinivået oppe, men i selskap med folk jeg liker, har jeg det veldig fint. Jeg er flink til å høre etter, men sliter vel en del med å finne en egen identitet.

Jeg har ikke så mange hobbyer, men jeg vokste opp med hund, og jeg elsker hunder over alt på jord, og ser fram til å ha en hund igjen når omstendighetene tillater det. Fra det jeg forstår er det få hunder på dette forumet, men hvis du er hårete, firbeint og elsker å sniffe rumper, er det bare å stikke snuta fram. Jeg er også langt over middels interessert i matlaging, alle aspekter inkl hundemat. Ellers liker jeg å gå turer iblant, og skulle virkelig likt å ha en treningspartner som kunne lært meg opp litt, men jeg er ikke så veldig flink.

Det tar litt ekstra tid for meg å varme opp til menn, men ta gjerne kontakt.
-------------

Hei. Mann, 30+, arbeidsledig og ting er mørkt akkurat nå.

Trur ikke jeg har hatt venner siden barneskolen, av diverse grunner. I det siste har ting vært en del bedre, men samtidig ikke. Jeg møtte ei jente i høst og trudde for første gang at jeg hadde funnet noen jeg kunne snakke med, men etter et par måneder, før det ble noe alvorlig ut av det, sa hun at hun bare hadde prøvd å redde meg, som om alt bare hadde vært løgn. Dagen etter ville hun aldri se meg mer. Det har gjort meg mer isolert enn noensinne.

Har både ringt og kommunisert via mail med arbeidere her (annen konto), og skulle ønske jeg kunne si jeg fikk noe ut av det, men...følte meg mer isolert enn noensinne. Det kjentes ut som jeg snakket med en chatbot. Og uansett om de hadde brydd seg...vel, når samtalen er over går de videre med livet sitt og jeg sitter igjen her like langt.

Jeg føler meg egentlig død innvendig. Det går over. Litt. Er misunnelig på folk som klarer å le, og å nyte ting, men føler den delen av meg er låst dypt inne. Jeg vokste opp med en voldelig far og var redd for livet konsekvent gjennom mesteparten av barndommen. Pappa har jobba med seg selv og vi har et ok forhold nå, men jeg får aldri de årene tilbake, og føler meg underutviklet på så mange måter. Jeg veit ikke hva jeg liker, annet enn at jeg hele tida streber for at folk rundt meg skal ha det bra. Når jeg ikke trengs, føler jeg meg bare i veien.

Jeg har holdt på med en del ting for å holde meg gående. Trener, er i sånn passe god form, men har fått noen skader gjennom årene som har ødelagt mye av moroa. HR nå begynt å løpe igjen, da, i skogen. Lager mat, det liker jeg virkelig. Og jeg skulle så gjerne hatt en hund igjen. Hunder gjør verden så mye bedre. Jeg ser ikke helt vitsen med å skulle leve uten.

Jeg holdt på med noen spill innimellom, bare offline. Konkurranse-spill og online-spill var liksom broren min sin greie, og jeg fikk aldri lyst til å dilte etter. Men det er tilfredsstillende å ta spill fra hverandre, se hvordan de fungerer.

Har studert de siste årene, og vært med i de fordømte studentforeningene i årevis, uten at jeg kan si jeg har fått noe igjen for det. Hold kjeft, jobb, og gjør litt ekstra, så kan de i hvert fall ikke hate meg, men jeg kommer jo aldri inn på noen heller.

Det ble mye usammenhengende, men gusten er vel at jeg føler meg tom og desillusjonert. Litt vrient å konsentrere seg nå. Det blir bedre i morra, og jeg snubla over en kjær, fantastisk person på denne sida ved et sammentreff. Vi møtes forhåpentligvis denne uka, men skulle så gjerne hatt noen flere å snakke med. Gjerne face-to-face. Litt ubekvem med menn, men det går an, altså!

Og under alt det grumset over er jeg en grei person å være med, stort sett.
Avatar

Re: Desperat i Oslo

mai 6 2019 - 09:52
Hei, er mann på 30 år selv. Bor i Oslo for øyeblikket, men veit ikke hvor lenge det varer. Så det hadde vært fint å treffe deg mens jeg enda er her. Strategien din i livet er tydeligvis å please andre/å gjøre alt for å unngå avvisning. Det virker som at hele fokuset ditt har vært på å sikre deg aksept fra andre, og at du dermed ikke har gitt deg selv mulighet til å utforske deg selv. Jeg har hatt en del av den samme mentaliteten i livet, så jeg forstår godt hvordan det er...

Hvis du er hypp så kan vi ta en is i det fine været og bare henge litt en dag. Jeg forstår at du er litt ubekvem rundt menn, med tanke på oppveksten din, men jeg vil deg ikke noe vondt :) Send meg en melding i så fall.
Avatar

Re: Desperat i Oslo

mai 6 2019 - 11:21
Det går ikke ann å være venn med alle. Forsøk å gi litt mer f''n i hva folk synes, selv om du åpenbart synes det er vanskelig. Du vil oppleve at ikke alle liker deg - på samme måte som du ikke liker alle andre. Alle liker ikke alle rett og slett. Noen liker man, noen liker man ikke. De fleste er midt mellom et sted og man har et noenlunde nøytralt forhold til dem.

Når det kommer til jenter, så er det ingen jenter som liker strebere. Forsøk å ro det litt ned og ikke less ut av alt som er vanskelig for fort. Ta det rolig og litt gradvis og ikke la henne være psykologen din. La det være litt spennende og ikke stress for at hun skal like deg. Liker du henne så slapp av og vis henne at du er interessert.
Avatar

And speaking of chatbots!

mai 6 2019 - 18:00
Sørnorge, det du skriver er sikkert velment, men hva i all verden har det med det jeg skrev å gjøre. Prøv å sette deg mer inn i det folk sier før du begynner å lire av deg råd. Please?

Gresshoppe, setter pris på det du skriver, men fra det jeg har sett deg skrive andre steder, er vi nok politisk diametralt motsatte. Jeg er temmelig rød og grønn av meg, og det er en stor del av identiteten min. Men takk likevel!
Avatar

Re: 30-åring søker venner i Oslo / Desperat i Oslo

mai 7 2019 - 05:10
CRBeefKaz: Hehe skjønner :) Var svært rød-grønn av meg før jeg også (og er det fortsatt vedrørende enkelte ting), så jeg forstår det politiske ståstedet ditt godt.
Til forsiden