Dette vil være første gangen på lenge at jeg snakker om følelser, så dette er vanskelig å skrive ned.

Har levd det meste av livet mitt alene. Har veldig få venner, og sånn har det alltid vært.
Gjennom tenårene brukte jeg også mye tid alene, og som resultat virker det som at mye mangler. Man skal jo lære seg å oppføre seg som et voksent menneske gjennom denne perioden i livet, men sånn ble det ikke for meg.

Den sosiale evnen er ikke der. Den er rett og slett ikke tilstede. I en hver sosial situasjon forblir jeg stille mens de andre snakker, og om jeg blir direkte henvist til er det nærmest automatisk at ord som "ja" eller "kanskje det" blir sagt. Hodet blir fullstendigt tomt i en hver sosial situasjon.

Grunnen til dette ser jeg fra måten jeg reagerer på når jeg møter nye mennesker. Ren frykt. Samtidig så vet jeg at det er ingen grunn til å være redd, så hva faen.

Hvordan bygger man seg opp fra dette? Hvordan lærer man å nyte sosiale situasjoner når man har levd alene gjennom hele livet? Har lenge sittet med tanken om at "det blir bedre", og om at "livet bare skjer". Jeg lever i konstant frykt om at livet ikke kommer til å skje meg.

Har klart å leve med det lenge, men ensomheten begynner å ta grep. Orker ikke å våkne opp alene, være våken alene og for så å sovne alene. Nå i det siste har jeg heller ikke lyst til å være i min egen hybel engang, men siden jeg ikke har noen andre å gå til, hvor skal jeg gå?

Som tittelen foreslår, så tror jeg at jeg har ventet for lenge med dette. Ventet på at ting blir bedre. Jeg håper jeg ikke har permanent ødelagt meg selv med denne vrangforestillingen.

Mitt råd er at du begynner å oppsøke situasjoner som ikke først og fremst er sosiale, men som inneholder et sosialt aspekt.

F.eks. en seriøs hobby der du må delta i diskusjoner og samtaler som ikke gir deg anledning til å komme med unnvikende svar.

Derfra kan du gradvis tilvenne deg "rene" sosiale situasjoner.

Bare send melding til meg hvis du vil snakke. Det blir bare over nett, men man kan jo øve på det sosiale over nett også? :)