har prøvd og skrive til folk her inne uten hell, til og med her inne er det vanskelig.
er helt tom inni meg, har en liten familie som jeg har vanskeligheter med og knytte meg til. og null venner. hva skal man gjøre da? har så fryktelig lyst og bare ha noen og prate med eller evt møte. og føle meg trygg på.. jeg er kjempe snill og omrsorgsfull.. og en god venn. og har mye på hjertet. bare lengter etter og og føle meg glad igjen.. Mvh meg

Hei hei:) Dette må være skjipt for deg, jeg følte det samme mange ganger, det som hjalp var å faktisk putte meg selv der ute og snakke med folk enten om det var skole, jobb osv, samt ta initiativ til å møtes. Du høres ut som en god person og jeg er sikker på at du kommer til å finne deg venner og folk du bonder med. :)

har ikke hvert innpå fordi jeg regnet ikke med og få noe respons!
tusen takk for hyggelige ord! setter kjempe pris på og bli sett.. jeg har virkelig prøvd og ta intiativ, jeg er ufør så derfor er det ekstra vanskelig og i det hele tatt finne noen og prate med, men jeg prøver og jeg vil ikke gi meg.. jeg håper du lykkes også. du må være en god person som gidder og ta tiden og skrive til meg.. det varmer veldig. jeg savner veldig og bonde med noen, tro meg;) håper det vil skje en gang.. ;) jeg er glad for og høre at du har fått det bedre

Hei, du kan jo undersøke om det ikke finnes ett dagsenter tilbud av noe slag i lokal området ditt, jeg vet at rus og psykiatri driver slike i flere kommuner, der kan du møte andre mennesker på samme hylle som deg selv og du skiller deg ikke ut fordi om du er trygdet eller har psykiske utfordringer. Psykiatri tjenesten eller fastlegen din har sikkert informasjon om eventuelle slike tilbud.

for det første Hei! jeg er sikkelig overraska over fine svar! dette er grunnen for at jeg er så glad for at det finnes sånne sider som dette, det er skummelt og føle seg venneløs, over så mange år.. jeg skal oppsøke fastlegen min som kanskje har noen gode råd. har hvert vanskelig og komme seg dit, men med litt støtte så kanskje selvtilliten øker. Takk :-)

morn!! jeg holder til i Moss. dette er 3 året mitt her.. jeg får prøve og finne på noe som gjør meg glad!
lykke til, til alle dere her inne! :-)

Skummelt å kjenne seg forlatt over tid. Noen dager og kvelder må vi nok alle tåle at intet skjer, men så kan det bli laaaangsomme dager.
Fint at du er aktiv selv midt i alt.
Jeg er gubbe midt i landet i høyere alder enn de fleste her.
Fortsett å by på deg selv som bekjentskap, det kommer det neppe noe dårlig ut av.

ja, selvom man føler på det og være alene så stopper ikke livet opp fordet..

så det er bare og prøve og komme seg videre på en måte og ikke bli helt stuck inni seg selv

gideon71 du er vel ikke født i 71 kanskje? så altså 49?

uansett så er det godt og få noen råd uansett alders gruppe ;-)

Hei :) Jeg er en kvinne på 26, du må bare ta kontakt om du ønsker og prate

Bare ta kontakt for en prat. Jeg er på vei til ufør, har mann og barn, men er så mye alene siden jeg har vært mest låst til en seng siste 4 årene.. så jeg er ekstremt ensom og lei meg fordet desverre..

Forstår hvordan du har det,for dette kunne jeg skrevet selv .I jula og nå når det er nyttårsaften imorra føler jeg meg som verdens største taper,familie som bor langt unna og kun broren min som jeg har kontakt med. Ungene er voksen og bor langt unna. Har kommet i kontakt med en mann jeg har møtt netopp,,han er veldig på og det blir litt mye føler jeg. Også er det corona og oppå dette er det vel det at jeg egentlig har en annen jeg tenker på som jeg gjerne skulle hatt der. Vi har prøvd før men det ble bare rot og endte med at jeg trakk meg tilbake og slettet han lenge forde jeg ikke fikk det jeg trengte,som var følelsen av kjærlighet,ikke bare nærhet også stakk han. Nå har vi atter en gang begynt å prate og jeg kjenner jeg er overhodet ikke ferdig med han. Og derfor puffer jeg vekk han som faktisk viser interesse. Verden er altså ikke lett. Julaften var jeg i kirken og gråt og gråt over mamma som døde i år,det var nok mye som kom ut da. Drar i kirken imorra også og tenker nyte stillheten og gråte bak munnbindet til jeg er tom. Anbefaler deg også det,gråt om du føler for det. Selv tok jeg kontakt med fastlege etter at mamma døde og jeg ble deprimert,ble anbefalt å ta kontakt med et lavterskel tilbud. Det gikk fint en stund men ble bare tull etter en stund av forskjellige grunner,så hvordan det blir fremover vet jeg ikke,men jeg vil bare si at det vil ordne seg til slutt. Er ikke første gang jeg har vært nede,og blir ikke siste gangen,men jeg kommer meg altid opp igjen. Jeg må bare lære meg til å slippe folk innpå meg,stole på folk. Det er mitt problem desverre,tror at alle har en skjult agenda og ønsker noe tilbake av meg for alt. Så er meg selv jeg må jobbe med :) Vet ikke om dette treffer deg,men uansett,du er ikke alene.

vet hvordan det er, hadde mange venner som barn..det var før angsten tok meg og isolerte meg. Har ikke angst lenger,men mye lettere å danne vennskap som barn enn voksen.. Send gjerne en melding om dere vil bli kjent eller bare slå av en prat :)

Er også veldig ensom og skulle hatt gode venner rundt meg igjen. Vet ikke hvor det ble av den tiden.
Har angst for å oppleve noe veldig negativt igjen, slik som jeg uheldigvis har gjort før.
Var veldig omgjengelig og sosial før i tiden, nå frister det lite bare å gå på butikken iblant.
Føler at verden presser meg ut, det er så mye hat og urettferdighet overalt. Og elendighet. Men mange gode ting også :)
Send meg gjerne melding, jeg lytter mer enn gjerne til det du har på hjertet også

Ha en en god fredagskveld