hei, jeg er 17 år og har det relativt tøft.. for ca 2 år siden sluttet jeg med rus siden jeg hadde en ganske skummel opplevelse.
da jeg var clean følte jeg at jeg på en måte hadde «mistet» meg selv. selvtilliten var borte, mistet alle vennene mine, holdt meg inne og hadde perioder det jeg ikke kunne kontrollere sinnet mitt.
jeg har alltid hatt det tøft hjemme, men jeg trodde først det bare var små ting som at jeg ikke hadde penger til å gå på kino, kjøpe klær eller bare drikke kaffe med venner...

det som skjer nå er så mye verre... for ca 1 år siden mistet mamma de minste ungene sine pga den dårlige økonomien hennes. jeg mistet min lille søster og bror, så da var det bare meg å mamma igjen i huset.
jeg har hatt angst i rundt 2-3 år nå, men vet ikke helt når jeg ble depressiv...
Jeg hadde det så vondt med meg selv og kunne ikke si det til henne fordi hun hadde det tøft selv. jeg tok foreldre rollen og støttet henne, ryddet og vasket..

for ca 3 måneder siden dro mamma på «jentetur» som skulle vare i 3 dager...
en uke gikk... en måned gikk.... 3 måneder har gått og hun er enda ikke hjemme!
Som sagt så er jeg 17 (snart 18) år og klarer meg alene hjemme MEN problemet er at jeg hadde rundt 200kr når hun reiste og det er umulig å leve på så lite penger...

jeg fikk besøk av storesøsteren min og jeg knakk sammen å fortalte henne at jeg hadde det så jævlig og at jeg hadde hatt selvmordstanker en stund... hun ringte barnevernet fordi hun var redd for hva som kunne skjedd hvis jeg ikke fikk hjelp.

nå bor jeg hos min søster, får oppfølging av en miljøterapeut og leter etter en egen leilighet:,)
ting er fortsatt tøft siden jeg sliter med å konsentrere på ‘skolen’ og jeg har IKKE lyst å stryke... korona har gjort alt verre siden jeg føler meg alene og innesperret.
jeg tenker fortsatt at ting hadde vært enklere hvis jeg bare tok mitt eget liv, men jeg bryr meg for mye om de rundt meg til å kunne gjøre det...

vet ikke hvorfor jeg skriver her.. jeg er ensom i guess

Dette var trist å lese. Jeg er gammel nok til å være din mor.
Det er fint at du har noen som skaffet hjelp. Jeg tror du må ringe dine kontaktpersoner, eller sende melding om at du trenger noen.
Dessverre kan det være at de ikke oppfatter behovet for hjelp om de ikke hører noe?
Jeg er også ensom, mye fordi jeg ikke har så mange venner men også fordi korona innskrenket muligheten til å gjøre de sosiale aktivitetene jeg vanligvis gjør. Jeg burde oppsøke folk jeg også men ikke så lett.
Håper du skriver igjen her om hvordan det går.

Jeg har sendt deg en venneforespørsel og en privat melding :)

Sendt PM

Det er tøft! Så utrolig tøft.. DU er tøff, du er sterk. Jeg håper virkelig alt ordner seg for det beste for DEG! Jeg vet alt om og ikke ha en stabil mamma man kan stole på.. jeg vet alt om og føle seg forlatt av de som skulle vært der for deg. Det er fælt... men glad du har fått hjelp! Det er det som er viktig i sluttenden.