Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

ensomheten med angst og depresjon

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

ensomheten med angst og depresjon

aug 3 2010 - 13:30
jeg er en jente på 20 år som de siste to åra har slitt med angst og depresjon, depresjonen har roet seg, for så å komme tilbake for full kraft.
jeg vet at det er min feil, og bare min feil, jeg har røyket hasj daglig de siste to åra (depresjonen begynte så smått før men forsterket seg etter jeg begynte med hasj).
jeg vil så gjerne slutte, men min samboer røyker også, og har tidligre hatt et stort stoff problem, så de gangene vi har avtalt og slutte er det han som som oftest maser om å fortsette.

jeg har noen rundt meg som skjønner, og forstår og skal gjøre alt anderledes, men til syvende og sist gjør de ikke annet enn og bevise at de ikke forstår, når angsten setter inn for fult, og jeg ikke har kontroll over kroppen min, når jeg klager over små ting (som jeg gjør store) for og utsette å gå ut, eller for og ikke gå ut overhode, da svarer samboeren min med og sjelle meg ut etter noter og fortelle meg hvor lei han er av at jeg skal missforstå, at jeg skal undertrykke han, at jeg ikke forstår han ol.
jeg har helt ærlig aldri følt slik ensomhet som nå, ingen som ikke har vært oppi det selv kan forstå mener jeg, og hvis de ikke kan forstå så må de heller ikke si at de kan..
jeg er så sliten av og skal måtte forklare til punkt og prikke hvorfor jeg har et angst anfall NÅR jeg har et annfall. jeg er lei av og måtte begynne og grine for at folk skal se og lytte på meg..

jeg vil bare bli frisk og meg selv igjen....
Avatar

Re: ensomheten med angst og depresjon

aug 4 2010 - 00:58
Hei!
Trist at du har det sånn. Depresjon og angstanfall er helt forferdelig. Jeg kan ikke si at jeg forstår, fordi jeg ikke kjenner nok til situasjonen, men jeg føler med deg, og kan relatere til noen av dine problemer. Det du skriver gir meg et intrykk av at samboeren din kanskje holder deg tilbake? Det kunne i alle fall vært en idè å revurdere forholdet, og tenke over om det ikke bidrar til dine problemer, og om det er en fremtid der. Å skjelle noen ut mens de har et angstanfall er ihvertfall ikke å hjelpe. Som du allerede vet er hasj og psykiske problemer en dårlig kombinasjon, og jeg kan ikke si noe annet enn å fortsette å prøve å slutte. Jeg røyker selv omtrent daglig, men for min del har det hjulpet meg mye.

Vil også anbefale å prøve å bli kjent med noen andre som har problemer med angst som kan støtte deg. Her inne går det desverre ikke an å dele kontaktopplysninger, men på stillheten.net er det mulig.

Lykke til og god bedring!
Avatar

Re: ensomheten med angst og depresjon

aug 5 2010 - 22:24
tusen takk for fint svar:)
jeg er med deg i at han nok holder meg litt tilbake, hvertfall siden vi begynte og røyke hasj, etter vi startet med det har han vel forsvunnet helt som klippen min, og jeg blir egentlig nervøs når han er ute eller borte fra meg (fordi jeg ikke vet om han er sur, irritert, varm, trøtt,sulten, glad, ol)
men poenget er det at jeg kan se for meg en fremtid med den gutten jeg ble forelsket i, han somhadde fremtidsplaner og planer om og få lappen, men nå går han inn i sitt 10 år som arbeidsledig, og nå må han sette jobb på vent pga han skal utredes ang add.
og jeg vet at det er mye av grunnen til at jeg møtte veggen så kraftig denne gangen, jeg hadde sakt til han gjennom 3 års lærling tid at han måtte ha jobb når jeg var ferdig hvis ikke kom jeg til og havne på nav selv, han utsatte og utsatte å her sitter vi..

men jeg er jo glad i han, og han er jo ikke slem med meg, han trøster meg som oftest når jeg gråter, han er der når jeg når klimax i angsten (og han ser at det ikke nytter og krangle mer) ol.
vi har en hund sammen, leilighet, han har bare meg, jeg tror rett og slett det meste bunner og grunner i at jeg er redd for om jeg klarer meg alene, og tar til takke med det jeg har nå..
hasj røyken hjelper på en måte men ikke på andre.

den hjelper når jeg er hjemme emd sambo, for da klarer vi og prate sammen og ha de koselig, (ellers små krangler vi nesten hele tiden) den hjelper meg til og sove, og til å få dagen til og gå, den får kvalmen bort, jeg klarer og spise og masse sånn, men jeg ser jo at alt dette er symptomer på avhengighet, min egen plan/ønske er og slutte og røyke dagen etter jeg har vært hos tannlegen, for da skal jeg også slutte og drikke cola (drikker 3-5 store flasker om dagen så hjelper ikke helt det heller).

men helt ærlig mens jeg skriver kan jeg ikke se vitsen i og fortsette, jeg ser bare hvor elendig livet mitt er blitt, hvor lite jeg klarer og alt jeg har kastet bort...
men jeg ønsker jo og komme sterkere ut av dette, hmm masse å ta tak i hos psykologen hvertfall:S
Til forsiden