Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

ensom

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

ensom

aug 29 2019 - 22:20
Har ingen venner, og det føles som ensomheten kommer til drepe meg.

Jeg sliter blandt annet med depresjon og asperger. For de som ikke vet hva asperger er, kan jeg lime inn et lite avsnitt fra store medisinske leksikon, så du kan få mer forståelse for vanskene mine.

"Barn og voksne med Aspergers syndrom vil ha vanskeligheter med sosial omgang, særlig med jevnaldrende, da de har vanskeligheter med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andres forventninger. Som ved autisme vil de ofte ha vanskeligheter med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk. Men i motsetning til autisme fremtrer ikke en signifikant forsinkelse i språkutvikling i de tre første leveårene, eller i den kognitive utviklingen."

Som forklart ovenfor, har jeg vansker med å omgås med andre. Det blir fort missforståelser, og jeg har fort for å ta ting veldig bokstavelig og personlig, og føle meg angrepet. Dette har endt mange vennskap. Har også prøvd og forklar vanskene mine til tidligere "venner" , men da fikk jeg bare tilbake "synd at sykdommen din skal ødelegge vennskap".

Selvom jeg selv er klar over hvilke utfordringer jeg har, er det ikke noe jeg kan gjøre noe med. Derfor er det ekstremt vondt å få høre slike ting som at "sykdommen" min ødelegger vennskap.

Slitter også med depresjon. Det henger mye sammen med aspergeren. Jeg føler meg rar og annerledes, og ikke minst ensom. Jeg har ikke en eneste venn jeg kan snakke med.

Alt føles så håpløst, og jeg klarer ikke se for meg et liv med denne smerte.
Avatar

Re: ensom

aug 30 2019 - 10:34
Hei!

Jeg skjønner veldig godt at dette er en vanskelig situasjon for deg. Jeg opplevde mye av det samme det siste året, men jeg har ikke asperger, bare en annen kronisk sykdom. Nå går det litt bedre, men jeg føler meg fortsatt sjenert foran andre, og jeg er ikke flink til å tolke sosiale situasjoner. Så du er ikke alene om dette. Jeg tenker at du trenger å komme i kontakt med andre. Du trenger et lite 'dytt' for å snakke med andre. Det er veldig viktig at du ikke lar ensomheten skylle over deg. Du er du og du er god nok som du er. Venner kommer og går, og jeg er helt sikker på at du kommer til å finne en venn som aksepterer deg slik du er. Det første steget er å ha noe å gjøre i fritiden. Oppsøk sosiale aktiviteter, interesser, hobbyer som du liker å gjøre. Så prøver du steg for steg å komme i kontakt med andre. Si bare et enkelt 'hei', og etterhvert prøver du å bli kjent med personen. Ikke snakk om syndromen din, bare spør 'hva liker du å gjøre på fritiden?', 'hva slags hobbyer liker du å gjøre?', spør om hva som helst for å bli kjent, bare ikke om syndromen din. Snakk om syndromen din når du føler for det, bare ikke på begynnelsen, for da blir kontakten slutt.

Ikke si til deg selv at alt er håpløst, for du kommer til å få det bra, syndromen din gjør deg unik, og venner som avviser deg pga. det, de skjønner ikke at du sliter, de forstår ikke deg, og de vet ikke hva man verdsetter i et vennskap. Å forstå hverandre er nøkkelen til et vennskap.

Masse lykke til!
Til forsiden