Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

ensom og ikke særlig hip

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

ensom og ikke særlig hip

des 16 2007 - 22:09
hei,
jeg er ensom. det er hardt å innrømme det, men slik er det. årsaken er at jeg har isolert meg mye. først i mange år som alenemor, etterhvert fordi jeg har slitt med langvarige depresjoner. i perioder der depresjonen har sluppet taket, har jeg likevel ikke klart å endre livet mitt så mye at jeg har blitt kvitt problemet. for tre år siden flyttet jeg med barnet mitt til oslo. etter det har det blitt verre. opplever det som veldig vanskelig å komme inn i sosiale nettverk, eller etablere nye. "Alle" har liksom sine etablerte vennegjenger, partnere, familie, jobbfellesskap o.l. Det er ubehagelig å være så "trengende", og selv om jeg utad prøver å virke avslappet og ikke-deperat, føler jeg at folk fornemmer det, og trekker seg tilbake. har f.eks opplevd flere ganger at jeg treffer på gamle bekjente. begge parter er glad for å se hverandre, oppleves det som, og begge vil gjennoppta kontakten. Men så blir det bare med det; det passer liksom aldri, og det har blitt en endeløs rekke av telefoner som ikke resulterer i annet enn høflig avvisning.
Er det noen som har noen råd?

hilsen kvinne i 40 årene
Avatar

Re: ensom og ikke særlig hip

feb 7 2008 - 13:27
Jeg har vært alenemor i mange år. Da barna mine var små opplevde jeg å knytte vennskap med andre aleneforeldre og barn, vi spiste middager sammen, dro på turer osv. Barna lekte sammen og vi skravla, det var veldig hyggelig for alle. Vi var også barnevakter for hverandre innimellom. Jeg ble kjent med de andre i nabolaget på lekeplassen og i barnehagen. Du sier ikke noe om hvor gammelt barnet ditt er, men hvis det er i skolealder kan du kanskje knytte kontakter gjennom barna? Invitere andre barn på besøk, overnatting osv. Uansett er det MANGE i din situasjon i Oslo. Kanskje aleneforeldreforeningen arrangerer noe?
Avatar

Re: ensom og ikke særlig hip

feb 7 2008 - 22:06
Hei
Det er på en måte godt å høre at det er flere som har det på samme måte...
Jeg er alenmor og bor i et veldig "etablert" område i Oslo vest. Når skilsmissen skjedde ble mye av det sosiale mønsteret revet vekk. Jeg isolerte meg mye i starten. I samme periode ble barna ungdommer og selvstendige og jeg mistet også den daglige kontakten med andre foreldre. Det ble ikke lenger behov for å bringe og hente og heller ingen prat i gangen eller kaffekopp. Dermed dalte selvtillitten og man opplever at alle har nok med sitt og venner i massevis. Av og til tenker jeg at alle tog har gått og at det ikke er mulig å få venner i voksen alder. Jeg får av og til panikk og tenker på hva jeg skal gjøre for å komme ut av denne onde sirkelen. Jeg er egentlig veldig priviligert og bor ikke langt unna der jeg vokste opp. Jeg burde hatt kontakt med mange barndomsvenner osv. Dessverre har jeg ikke mange av dem. Følelsen av å ikke ha lykkes med å skaffe seg et nettverk gir dårlig selvbilde. Hva er galt med meg? Prøver å finne fram til ulike forklaringer...
Hvordan går det meg deg?

Avatar

Re: ensom og ikke særlig hip

feb 7 2008 - 22:15
Hei
Jeg skrev masse her i sted men det ble ikke publisert..Dette bare for å teste.
Avatar

Re: ensom og ikke særlig hip

jan 20 2010 - 13:12
Å innrømme at man er ensom er i hvert fall en begynnelse. Jeg er ikke mor, men har vært singel i Oslo i mange år. Jeg er sjelden ensom, men det skyldes ikke at jeg er spesielt utadvent og normal. Snarere tvert imot. Det virker som om det er lettere å bli kjent med folk i Oslo hvis man har litt sære interesser og deltar i "smale" fellesskap. Der finner man gjerne også flere som lever uten familie. Jeg har mange single venner, og opplever merkelig nok at det blir lettere å få venner jo eldre jeg blir. Så det er i hvert fall ingen naturlov at voksne ikke kan få nye venner (selv om moren min en gang mente det). Jeg hadde mye vanskeligere for å få venner og passe inn da jeg var yngre, men trivdes igrunnen i mitt eget selskap (så lenge andre ikke så at jeg var ensom).

Noen opplever kanskje meg som en som har nok med sitt. Det skyldes nok at jeg ikke er så flink til å småprate. Men hvis du kom til meg og snakket om noe du virkelig brant for, eller om litt dypere ting, ville jeg ikke avvist deg. En interessant person er en som er interessert i noe, utover vær og vind. Det er du helt sikkert. Isteden for å ta utgangspunkt i at du må få venner, kan du begynne med å gjøre aktiviteter som interesserer deg. Når andre ser at du har dine egne interesser, virker du ikke desperat. Tvert imot vil du virke tiltrekkende på folk.
Til forsiden