hvor skal eg begynne? er helt ærlig usikker på om det er rette plassen eg skriver dette, kan starte med begynnelsen så får dere lese så langt dere orker.
eg er er elstemann i søskenflokken av 4 vi er 3 gutter og ei jente, eg vokste opp med ein far onkel bestefar bestemor og mor i samme hus, noe av mine første minner er av bestefar som la hånden min på ovnen i stua for det var veldi morrosamt for han, da var eg rund 6 - 7 år neste eg husker er at eit søskenbarn av oss plukker opp ei stein og knuser eit vindu i fjøsen (fleste av de våksne var der da) bestefar tar eit jern rør og banker meg opp, var jo f min skyld, og slik forsetter det med de andre voksne med sine innspill mest sykisk terror på eit lite barn. (er også misbruk i bildet) neste eg husker er bestefar som er veldi syk nå ville han dø hjemme, han ble lagt i en seng i stua, hver morgen ble eg sendt inn for og legge i ovnen tillfelle han var død så var det jo bedre at eg gikk inn (fant far og onkel ut) husker det som at det var i går da eg gikk inn 11 år sent en jannuar morgen ca kl kl 07 eg satte meg ned og la inn i ovnen, da eg hørde litt lyd fra bestefar bak meg, han hadde eit tau fra taket ned en pinne så han kunne løfte seg opp litt med, han løftet seg litt opp og sa hjelp meg, eg fyrte opp i ovnen, og snudde meg rundt på krakken som eg satt på, og bare satt og såg på han noe i kroppen føltest som at nå var dagen der, eg satt og såg på at han trakk sine siste trekk menst eg husket den dagen han drev og kastet vedkubber på meg og bror min som eg hadde under meg og lo så bare det, det gikk kansje noen minutter så gikk eg bort og sjekket om han pustet nope, gikk ut og sa til far på kjøkkenet at nå var djevelen død. fikk selfølgelig veldig bank både av han og onkel men det var verdt det. i skolen var det utstøtting av lærere og bank av medelever på alle trinn, fikk førekortet i april, da hadde eg fått meg 2 bestekammerater, han ene hadde fått bygd seg en skikkelig kul og tøff bil golf gti, så var eg sjåfør 16mai den dagen enda med at eg kjørde for fort og vi kresjet med resulatet at de døde og eg døde nesten på vei til sykehuset. eg klarde og få lov av sykehuset til og reise i begravelsen, ble kjørt der med ammulanse og lege som følgde med, når de trillet meg inn i kapellet og eg fikk se kistene kolapset eg, sjønte først da de faktisk var døde. og slik forsetter det nedover. legene annbefaller ung ufør. noe eg nekter og godta kjørde på og tok kl2 (lastebil) for og lære mere om trafikk det gjorde eg kjørde på og sa aldri nei til sjefen. enden var at eg nå måtte fint bare si stopp. har ikke ønske om og ende opp i rulleslol, for selv om eg jobbet så har eg hatt konstante smerte etter ulukka, følte at eg måtte gjøre min del til og bidra. men har vert mangen stopp underveis nå er det på mitt 10 år i nav systemet lengste eg har gått uten noen form for inntekt er vel ca 12mnd for eg klare ikke og snakke for meg selv hjelper alle som spørr men ikke når det kommer til meg, hadde noen eg trodde var venner men de tok bare alle pengene mine, så eg har gitt opp det meste selv om eg i hjerte og sjel ønsker så inderlig og hjlepe alle sammen sitter bare her og gråter litt håper det går greit? Mitt aller største ønske før eg en dag sovner inn er og kunne si at eg har minst en god venn / vennine i livet. noe eg ikke har følt enda

Nesten et år siden du skrev dette.
Sendt pm, selv om det er lenge siden innlegget ditt ble skrevet:-).

Tusen takk for det dere skriver, varmer skal dere vite????