Jeg er ei jente på 26 år som er ensom i oslo, fordi jeg synes det er vanskelig å finne venner pga sosial angst. Frykt for andre gjør at jeg ikke klarer å være meg selv, men jeg tar på en maske. Dette er fryktelig slitsomt og gjør også at jeg føler meg veldig alene. Selv om jeg har noen få venner, så synes jeg det er vanskelig å knytte meg til dem også. Lurer på om det er noen i oslo som sliter med det samme og har lyst til å ta en kaffe og dele samme erfaringer?

Hei jeg er en jente på 20 år som fikk vite at jeg hadde angst etter noen kraftige anfall. Jeg liker ikke å gå ut pga jeg føler meg ukonfortabel.
Det er vanskelig å bli skjent å være sosial med folk som ikke forstår hvordan du har det innvendig, hvor vanskelig det er for deg å gjøre ting som er ukonfortabel.

Jeg personlig mener det er vanskelig. Jeg kan bare sitte og se på en serie eller noe og plutselig så føler at jeg at det presser i brystet og at jeg ikke kan puste. For meg å være med mennesker som jeg ikke skjenner er vanskelig og noen ganger rundt de jeg skjenner.

Om du vil fortsatt vil møte en så kan jeg gjerne det, siden jeg trenger en som går gjennom det selv sånn at vi utveksler råd og hjelper hverandre da kan det hende at ting blir lettere....

Det er vanskelig selv for å meg å gå ut og skaffe meg venner, kjæreste av den grunn at jeg er for usosial. Det er slitsom det er som om noen suger energien din at man blir rett og slett bare slapp.
Det hadde vært fint å møte en som går gjennom det samma kan hende at jeg ikke føler meg ensom.

Dere er slett ikke alene om det. Mange voksne som sliter med å skaffe seg bekjentskaper og venner, og en viktig faktor er nettopp sosial angst og innadvendthet og isolasjon (stenge seg selv inne eller bruke meste av tiden på internett og media).

Er selvsagt ikke lett å bare slenge seg ut og møte nye mennesker heller. Er selv av typen som ikke trives i omgivelser der det kun er prat og pjatt. Har selvsagt ikke imot å være sosial med folk, men foretrekker at det skjer litt også, at man gjør litt andre ting enn bare prating. Basert på egen erfaring er det lettere å komme i stemning når man er opptatt med noe og samtidig er med andre.

Har tidligere foreslått aktiviteter som bowling og biljard, men ble lite respons på det. De syns jeg er gode aktiviteter der man kan både ha det gøy og bli kjent i en lett atmosfære.

:)

Er dere fortsatt interessert i treff og aktivitet, eller allerede møtt noen?

Jeg slenger meg på her. Hva om vi alle møtes samtidig? Eller er det kanskje en dårlig ide når en del av dere sliter med sosial angst?

Jeg har ikke sosial angst, men jeg har alltid vært innadvendt og trives best i mindre grupper - ved større sammenkomster (f.eks. familieselskap) tenderer jeg til å holde meg i bakgrunnen - men jeg syns ikke det er noe i veien med å ha et slikt personlighetstrekk. Uansett føler jeg meg veldig ensom, jeg har bodd her i Oslo-området med min (nå eks-)samboer, men har fortsatt ikke stiftet noen venner eller bekjentskaper annet enn det vanlige pratet på jobb.

Jeg er helt enig i hva du skriver, TungtLiv84, at det er enklere å bli kjent når man har en aktivitet å rette litt av spenningen og oppmerksomheten mot. Det blir jo gjerne mer avslappet når man ikke sitter face-to-face og graver seg inn i sine egne usikkerheter og hvor man skal holde hendene for å se mest mulig "normal" ut, haha :)

Håper det blir noe ut av dette her, til da - take care,
mvh AV3.

Jeg har heller ikke sosial angst lenger. Hadde det før. Men kan fremdeles ha problemer med å knytte nære relasjoner. Jeg blir gjerne med på et felles treff om det blir noe av.. jeg er 35 år da..

Vi hadde et I sommer som var hyggelig.

Vi kunne evt spilt kort eller noe slikt.

Hva med den stand-upen du foreslo i morgen, Jonathan?
Det kunne jo være en ide :)

Elsker det!
Kan vi ikke det a?

Charisma:
Du var litt sent ute.. Det var Fredag den 19.

I går hadde jeg uansett jentungen. Håper dere hadde det kjempefint :)