Hei,

Jeg er nå i en vond situasjon. Jeg kommer fra ett relativt langt forhold, som var til det bedre at det tok slutt. Står nå i valget mellom nye relasjoner eller hva jeg har behov for i hverdagen. Etter flere år med å føle seg ensom, til tross for å være samboer, befinner jeg meg igjen i samme situasjon. Jeg isolerer meg selv, fremfor å "kreve" det jeg har behov for. Hvordan går man fram i en slik situasjon?
Jeg ønsker heller å være alene, håndtere mitt, fremfor å bli skuffet over dem som ikke innfrir minimums forventninger. Føler heller ikke det er mye jeg ber om, når jeg kun har behov for en klem i ny og ne, en som er villig til å gi den samme innsatsen i ett vennskap/relasjon som megselv... Ber jeg om for mye?

Er det et kjæresteforhold du snakker om? Isåfall nei, da er det ikke noe å lure på, sånn skal det ikke være.

Nei, ikke kjærtesteforhold.
Har over de siste månedene "vært" med en, som fra dag en har vært tydelig på at han ikke skal ha forhold. Jeg ønsker heller ikke dette, men forventer av de relasjonene som jeg velger å ha i livet mitt, skal være der når jeg har behov for det. Om ikke, hva er da poenget?

Jeg tenker generelt så kan man ikke vente at de "relasjonene man velger å ha i livet sitt, skal være der når man har behov for det", men er det en NÆR venn og vedkommende også TAR IMOT masse støtte fra deg, så kan du forvente det samme tilbake, absolutt.

Er det jeg strever med å se hva som er "normen" og ikke. I mine relasjoner, er jeg vant til at det går mye en vei. Jeg investerer mye tid og emosjonell støtte i de jeg bryr meg om. Mine temaer er ikke viktige. Men nå står jeg i en veldig utfordrende situasjon hvor jeg kjenner det hadde vært godt med noen som så meg, og var der for meg. I stedet for å tillate meg selv å være sårbar, eller å bli skuffet, trekker jeg meg fra de fleste relasjonene, spesielt da denne som er av betydning for meg..

Et tips kan være at du i fremtidige relasjoner ikke "gir" for mye med en gang, men tester ut relasjonen først, steg for steg. Hvis du gjør en liten ting, så vent og se om det blir gjengjeldt før du investerer for mye tid, støtte, tjenester osv. Håper at noen av vennene dine "trår til" i den vanskelige situasjonen du er i, håper du har turt å være direkte og spørre dem om tid og emosjonell støtte. Hvis de ikke er der når du har det vanskelig, slik du har vært der for dem, så er det kanskje lurt å fokusere mindre på dem. Ønsker deg all lykke til med å komme deg igjennom den vanskelige situasjonen, du kan alltids skrive til veilederne her inne , men det vet du sikkert.

Tusen takk for gode ord, og gode råd. Kloke ord jeg vil velge å ta med meg på veien videre :)

Vi lever i et liberalt og flerkulturelt samfunn, og må helt tilbake til 50-tallet for å finne _en_ felles norm for alle. Så hva som er "normen" for deg er det bare du selv som vet. Er du tydelig nok på å kommunisere det til de du møter?

Jeg er nok ikke tydelig nok i å kommunisere det til de jeg møter, i fare og frykt for å fremstå som egoistisk eller å forvente "for mye". Jeg jobber med saken å kunne forvente tilbake det jeg gir, men er nok en lenger prosess. Til nå har jeg brytt ganske mange relasjoner, men sliter å bryte den siste, i og med at jeg får deler at det jeg trenger, men i en tidsbegrenset periode. Vedkommende kan ikke tilby "full pakke".

Pass deg å være empaten i en relasjon med narsisist..Du gir og gir..og får ingenting tilbake..Sier ikke du er en sånt relasjon men pass deg for å være magnet for de..når det bare skal gå en vei og du gir og gir..til slutt blir du tom og utnyttet..Du må sette grenser og være omsorgsfull over deg selv og..Det kan gå på selvverd og selvtillit til slutt...og miste seg selv og hvem man er...Vær mer bevist å møtes midveis og ta hensyn til dine behov og..utrykk det.:)

Har send deg melding og forespørsel