Jeg er helt utsultet på nærhet og intimitet. Jeg lengter etter en intim opplevelse med en kvinne! Jeg lengter etter kjærlighet! Men før dét skjer så må jeg ha fått orden på mitt eget hodet, på min egen selvtillit og eget selvbilde, dét kommer til å ta tid, mange år helt sikkert, om det i det hele tatt lar seg gjøre. Det vil si at jeg kommer til å være ensom i mange år fremover, noe som igjen gjør det vanskelig å få ett bedre selvbilde og en bedre selvtillit, paradoksalt nok. Noe som minsker sannsynligheten for å få seg dame ytterligere er at jeg tørr ikke ha noe med kvinner å gjøre på ett romantisk vis. Romantikk, forhold og sex, jeg kan det ikke, jeg forstår det ikke. Jeg må være fullstendig ødelagt av hun dama jeg var sammen med. Det kan høres ut som at jeg har bestemt meg for at dette ikke går, at jeg ikke egentlig vil ha kontakt med kvinner. Dette er meget godt mulig, men hvorfor? Kan dette bunne i traumer fra ett meget destruktivt forhold med en kvinne som behandlet meg veldig veldig dårlig, som endte i at jeg ble innlagt? Jeg føler meg så svak i ånden, i troen, i kroppen og i hodet og jeg har fått ett veldig mørkt og nihilistisk syn på livet og verden. Jeg hater mine drifter og behov over alt på jord! Uten dem hadde livet vært mye mye bedre.

Får du hjelp fra fastlegen eller noen andre profesjonelle? Du har jo hatt denne utfordringen en stund.

Forstår deg så godt, levde me far te ungene bipolar å fikk ptsd å besviminger. Eg gjor alt for at han sko bli bedre, men nei.. Vil så gjerne møte en go å trygg mann etter 2 år aleine. Bedre å værr 2????eg tror eg e blitt en del berørt av d, men eg tenker at eg leve bare her å nå.. Å klare eg å møte ein tilfeldigvis som eg har kjemi me, vil han se d gode imeg, å ikke at eg tror eg e ødelagt, på en måte ja, mye mer skeptisk eller redd. Om eg skvette te viss en eg møte hever stemmen sint, redd for brøling å besviminger. Så tror eg at eg e et godt menneske for det, tror faktisk eg konne blitt bedre av å lære på nytt å se d goe i enn mann å å føle at eg kan bli trygg at han vil mitt beste.. Tror eg har lært mye.. Har alltid et håp så lenge d e liv i meg..

Takk for svar Frikar og Mariew82! Beklager at jeg svarer dårlig på svarene deres men er veldig ensom og nedstemt i kveld/natt. Sitter her å drikker bort ensomheten, jeg vet ikke om noen annen måte å få bort denne smerten og ensomheten på!

Jeg har prøvd å formidle hvor nedbrytende og ødeleggende dette forholdet var for meg for di som følger meg opp i helsevesenet. Men hva kan de gjøre med dét? Det som har skjedd har skjedd og er uopprettelig føles det ut som! Skaden er skjedd, psyken er ødelagt. De kan jo ikke fikse en partner til meg, det er jeg nødt til å gjøre helt på egen hånd, sånn er livet, dét er den harde sannheten. Ikke kan de hjelpe meg med å lege mine sår heller, dét tviler jeg sterkt på, jeg har vært i psykiatrien i noen år nå, jeg er nok ett håpløst tilfelle.

Jeg er jo en ålreit fyr liksom! Hvorfor skal gud hate meg sånn? Hva har jeg gjort? Dette livet er en straff, og gud er en sadist, ett monster, en massemorder, en gal psykopat. Dette er helvete vi lever i. Vi pines til vi dør. Gud er den reneste form for ondskap og jeg kommer aldri til å vende meg mot gud!

Tomheten og ensomheten tar sakte men sikkert livet av meg, jeg kommer til å dø ung på grunn av helseplager grunnet schizofreni-diagnose og ensomhet hvis dette fortsetter, jeg kjenner hvor giftig denne ensomme og tomme tilværelsen er for kroppen! Alt jeg trenger er litt nærhet og fysisk kontakt fra en kvinne! Klokka tikker, snart får jeg hjerteinfarkt på grunn av mangel på trening, fordi denne diagnosen/sykdommen fra helvete gjør absolutt alt så fordømt vanskelig for meg!

Alkohol er ikke løsningen, i alle fall. Alt blir verre i lengden. Jeg blir selv nervevrak i lange perioder etter inntak av alkohol. Derfor holder jeg meg mer og mer unna, og drikker bare moderat i helgene, selv når jeg har ferie.

Jeg har ingen løsning på dine problemer, men bare at jeg kjenner selv på savnet etter nærhet og intimitet. Det er en lidelse å se alle andre som har kjærester og barn, og så er jeg mutters alene. Som en introvert, skalla og mindre kjekk fyr er det liksom bare umulig å få seg dame..

Heyo. Dette er veldig sterkt å lese. Du kjenner tydelig på mye inni deg. Jeg relaterer til mange av disse følelsene fra tidligere av, bare fra motsatt side (jeg er en kvinne).

Jeg skjønner at det er vanskelig, men jeg anbefaler å skifte fokus fra lengselen og over til Jesus! Det har gitt meg styrke til å holde ut, og nå kjenner jeg ikke på det savnet på samme måte. Tenk på hvordan du kan bruke tiden effektivt, ikke på hva du mangler. Når du tenker på hva du mangler så mater du bare den følelsen inni deg, og det blir verre. Du kan heller ikke tenke bort den følelsen ved å sitte på samme sted og vente til den forhåpentligvis går over. Du vet vel at du blir angrepet, og du må overvinne det. Det tar tid, men det er verdt det. Og etter hvert kan du vite at du går inn i et forhold med en kvinne fordi du har noe å tilby, og fordi dere kan bygge hverandre opp, ikke fordi du lengter etter noe. Uansett om du har et forhold med en kvinne eller ikke, så kan ikke den lengselen du kjenner på eksistere i deg så sterkt - det kommer til å ødelegge forholdet ditt og deg selv. Fokuser på å få det bedre og bli klar for det Gud har for livet ditt. Se på Han, og Han hjelper deg.

Matteus 6:33 "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg."

Og ta én dag av gangen: Matteus 6:34: "Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage."

Og hvis du holder til i Oslo så kan vi møtes så kan vi gi hverandre en klem <3

Jeg kan for øvrig også anbefale BJJ eller submission wrestling eller annen kontaktsport for å lette på trykket vedr. nærkontakt. Selvsagt ikke begynn med kontaktsport for å ta på mennesker, men det er en skikkelig fin sport for å kombinere trening, sosialisering, nærkontakt osv. Det utløser veldig mange lykkehormoner å trene og få nærkontakt, så det kan kanskje hjelpe deg. Jeg merket selv stor forskjell etter jeg hadde gått på det en stund, og så tok en pause pga. COVID. Kroppen fikk heftige abstinenser i en lang periode, og ingenting har egentlig erstattet den følelsen så lenge jeg ikke har regelmessig nærkontakt med noen andre. Tenker å begynne igjen snart, så satser på at det vil hjelpe. :)

Jeg ser på meg selv som en ateist som allikevel har ett slags forhold til den/det som har skapt dette universet, vet ikke hva annet jeg skal kalle det. Livet hadde vært enklere om jeg var religiøs tror jeg, eller kanskje jeg tar feil. Jeg har i hvert fall ett VELDIG anstrengt forhold til den/det som skapte dette universet. Per i dag så ser jeg på dette skaperverket som temmelig umoralsk. Her er to eksempler fra naturen:

Eksempel 1:
På Svalbard eller hvor det var (husker ikke) så er det en ganske stor fugl som alltid får to unger, men den brødfør kun den sterkeste av dem, den svakeste blir forvist/kastet ut av redet, og dør som regel enten av sult eller blir spist av andre rovdyr. Jeg husker ikke navnet på denne fuglen dessverre.

Eksempel 2:
Det finnes en hai (som jeg selvfølgelig heller ikke husker navnet på) som har to livmorer, og som alltid bare føder to hai-unger, en fra hver livmor, hvis jeg husker dette riktig. Grunnen til dét er at inne i magen så føder den mange hai-unger, men der inne så spiser hai-ungene hverandre til det er bare én hai-unge igjen i hver livmor, den sterkeste, vinneren av denne vanvittige galskapen, som til slutt blir født. Jeg så dette på Brille på tv så jeg regner med det er sant.

Hvis det finnes en gud, hva nå enn gud måtte være, så har jeg VELDIG vanskelig for å se at gud bryr seg om hverken menneskene eller dyrene! Nå setter jeg foten på bremsepedalen fordi jeg egentlig kunne ha tenkt meg å skrive så mye mer om mitt forhold til skaperverket og den/det som måtte ha skapt alt dette, men usikker på om det jeg har lyst til å skrive egner seg på dette forumet rett og slett.

Hva blir jeg angrepet tror du? Og lar ikke gud det skje om jeg blir angrepet av dette noe? Hvis gud er allmektig mener jeg.

Beklager en hard melding fra meg, for jeg vet du mener godt, og at du bryr deg! :-) Jeg skulle ønske jeg hadde ett annet syn på skaperverket enn det jeg har, fordi da tror jeg at jeg hadde hatt det bedre. Men jeg ser dessverre dét jeg ser!

Jeg vil takke deg for svar og bra tips du kommer med angående idéer til sport for å få sosialisering, nærkontakt osv. Ønsker deg en riktig fin dag! :-)

Jeg skjønner godt reservasjonene du har! Hvis du er virkelig interessert i en forklaring på hvorfor og hvordan verden ble så umoralsk som den er i dag, så anbefaler jeg jo å lese Bibelen. Den viser hvordan Gud forteller oss hvordan vi skal leve og behandle hverandre, og hvordan vi mennesker likevel velger å gå vår egen vei - igjen og igjen og igjen. Så er til syvende og sist Guds løsning på det å sende Jesus for å redde oss fra den ondskapen.

Når jeg tenker på all ondskapen som finnes i verden, så må jeg, hvis jeg er oppriktig, innse at mye ondskap er jeg selv med på å skape. Hvis jeg skal være sint på Gud for ondskapen, da må jeg jo også være sint på meg selv, og være sint på Gud for hvorfor Han ikke utsletter meg, alle jeg er glad i og alt som eksisterer. For vi er alle en del av den ondskapen vi også hater. Og selv om det er sant at jeg også hater meg selv for den ondskapen jeg gjør, som det virker som at du også gjør, så er vi en del av problemet. Og hvis Gud var virkelig rettferdig, så må han straffe oss alle, og utslette oss alle. Som i og for seg er akkurat det Han gjør, for Han skal dømme verden for all ondskapen som finnes.

Men hva så med oss? Jeg hater jo all ondskapen, enda jeg gjør den. Hvordan kan jeg bli reddet? Gud kan redde meg hvis jeg ber Han med et oppriktig hjerte, fordi Han er nådefull. Men noen må betale for ondskapen. Hvem skal betale min og din bot? Jesus Kristus, Guds Sønn. Han døde på korset og tok på seg all ondskapen og all synden, så vi kan bli reddet av Gud og Han nåde. Da er boten betalt, og vi er frifunnet.

Jeg tror bare det blir feil å si "Hvordan kan Gud la det skje", for da spør du samtidig hvordan Gud kan la det skje at du får gjøre alt det onde du gjør hver gang du gjør noe urettferdig eller galt. For at vi skal ha fri vilje, så må vi også ha mulighet til å velge ondskap, og det går på bekostning av det gode, og sprer den ondskapen vi hater til mennesker og dyr.

Heldigvis kommer det en dommedag, og Gud skal skape en ny verden og en ny himmel, hvor all ondskap er over. Da har vi vært igjennom dette og med vår frie vilje fått velge: Vil vi ha en evighet med godhet eller ondskap? Det vi velger er det vi får.

Åpenbaringen 21:1-8: Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
«Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud.
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.»
Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.» Så sa han til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave. Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.»

(...)

22-27: "Noe tempel så jeg ikke i byen, for Herren Gud, Den allmektige, og Lammet er dens tempel. Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. Folkene skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit. Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for natt skal det ikke være der. Alt det dyrebare og verdifulle folkene eier, skal de føre inn i den. Men noe urent skal aldri komme inn i byen, ingen som gjør motbydelige ting eller farer med løgn, bare de som er skrevet inn i livets bok hos Lammet."

Tusen takk, og ha en fin dag du også :D Bare send meg en melding hvis du vil snakke mer!

Jeg har ikke mulighet til å sende deg svar på melding fordi jeg har kun mobil for øyeblikket og får ikke til å sende deg melding via nettsiden som mobilen viser av en eller annen grunn.

Hvis du vil at jeg skal svare deg her på forumet i stedet så si ifra B-)

Ah, jeg skjønner! Ja, bare svar på forumet om du vil :) Men vi får prøve å ikke la det bli en lang diskusjon om religion - det er sikkert ikke riktig plattform til det :D

Det er sant! :-) Føler meg helt blåst i hodet om dagen, klarer ikke å fokusere på noe som helst, vil bare ha litt kos hehe, drifter og behov ass, for noe dritt hehe. Skrev ett litt lengre svar på forrige svar fra deg, men er litt redd det ble litt for krast kanskje, så jeg har ikke postet det ;-)

Haha, å <3 Det er ikke for krast for meg, men det vurderer du selv. Men i hvert fall, om du er i Oslo så kan vi gjerne møtes en dag! Tilbudet om en klem består :D Sender deg fine tanker <3

Hvis gud faktisk er en kjærlig gud så kommer jeg til himmelen om jeg finner Jesus eller ikke, fordi gud ser alt, gud ser og forstår hvorfor jeg ikke vender meg mot han!

Gud forstår hvorfor jeg er så sint på han for å ha skapt en så brutal og nådeløs verden/virkelighet, på grunn av all smerten jeg opplever å ha i livet mitt ofte og på grunn av all smerten mennesker jeg bryr meg om har i sine liv!

Gud forstår dette inderlig godt, hvis han faktisk er god. Og dermed er jeg tilgitt for ikke å tro på noe jeg har ingen grunn til å tro på, med mindre han er fullstendig urimelig, og er han så urimelig, så er det en gud jeg ikke vil han noe med å gjøre i såfall.

Skal han nekte alle disse gode menneskene på jorda som ikke tror på han plass i himmelen bare fordi de ikke klarer å tro på noe de har ingen beviser for at eksisterer?

Skulle gud liksom pine meg her på jorda også sende meg til helvete etterpå (hvis det er dét mange kristne tror) bare fordi jeg ikke vendte meg mot han eller Jesus? Hehe, meget lite barmhjertig må jeg si.

Lite kjærlig av han å nekte meg adgang til himmelriket kun fordi jeg velger å ikke tro på noe som jeg har null bevis på at eksisterer!

En annen ting; hvis gud skal være så smålig at han ser fullstendig bort ifra det gode mennesket jeg tross alt er og de gode tingene jeg tross alt gjør, og nekte meg plass i himmelen, kun fordi jeg ikke «tar i mot» Jesus! Så syns jeg det sier det meste om denne guden, jeg for min del.

Nei, gud ser alt, og er ikke veien mot himmelen kjærligheten? Jeg prøver så hardt jeg kan å holde meg på den veien, hvis ikke det er godt nok for gud, ja så får det bare være.

Jeg er i hvert fall helt sikker på dette; om Jesus hadde kommet tilbake til jorda så hadde han blitt forferdet over hvordan vi behandler planeten vi lever på! Jesus hadde sett på kapitalismen som ondskap.

Tusen takk for det! :-) Ditto B-)

<3

Jeg har et spørsmål til deg: For meg virker det som at du ikke vil tro på en ond gud. Men at du vil tro på det du beskriver som "kjærlighet". Kanskje du har et feil bilde av hvem Gud er? :) Altså, jeg tror jo ikke på en ond gud som er urettferdig, men en god Gud som er rettferdig og full av kjærlighet.

Du skriver jo: "Hvis gud faktisk er en kjærlig gud så kommer jeg til himmelen om jeg finner Jesus eller ikke, fordi gud ser alt, gud ser og forstår hvorfor jeg ikke vender meg mot han!"

Bare tenk litt vekk fra det bildet du har av Gud et øyeblikk: Da er dette for meg et paradoks, fordi hvis Gud er en kjærlig Gud så kommer du ikke til himmelen uten å finne Ham :D For Himmelen er himmelen fordi Gud er der, og fordi det er godt. Jesus er gud i kjøtt og blod, så uten å finne Jesus finner du ikke himmelen.

Jeg tenker derfor at når du skriver "vender meg mot han" så skriver du om en annen gud, ikke om Jesus. For Jesus er god og kjærlighet. Og Han er veien til himmelen, fordi det er der Han er himmelen er. Akkurat som når vi er sammen med den vi elsker, så kan det føles ut som "himmelen" fordi de er der. Og ingenting annet betyr noe. Vel, Jesus er Gud. Og der Han er, er himmelen. Så for meg kan du ikke finne himmelen uten å vende deg mot Han. Men jeg tror du kan finne Jesus og himmelen uten å vende deg mot den guden du skriver om - som er urettferdig og ikke bryr seg om hvordan vi har det her på jorden.

Om det gir mening. :) Jeg ville i hvert fall ha sjekket hva og hvem du mener, og hvordan du kjenner Jesus <3

Bra svart musicman????✌️forstår deg så godt i mye av d du sier.. Følelser i alle kanter her og, å tror eg e blitt litt vell såret av eksen. Vil bare ha en go mann som liker meg, å eg han å me bare forstår hverandre å vil d beste for hverandre uansett fortid å hvordan me e blitt, men eg vett d går Ann å komme tebake me ro over alle følelsene då kommer me igjennom igjen å blir de glade personene å energi igjen.. Har opplevd mye ting som ikke burde ha skjedd. Men lever ein gong, må bare gjøre alt for å få d bra mens me e her